Michel spiller trommer for storfamilien i Havanna paa 15 aars dagen til Eda Maria
15 aars dagen til Eda Maria i Havanna
Vinales i ettermiddagssol
Den foerste uka i Vinales har blitt fyllt med mye gaaing, sykling, kabal paa dataen og smaaprating rundt omkring. Rundt titusen innbyggere gir ikke allverden av liv, men naa har det begynt aa ta seg opp. I gaar var jeg aa klatret for foerste gang. Jeg maa si at jeg var livredd og skeptisk. Dagen foer hadde jeg sett en kjempe iguana paa en og en halv meter, samt en doed slange mens jeg var ute aa gikk alene!!! Endte med at jeg sprang min vei tilbake til byen med hendene presset mot munnen for ikke aa gaa helt amokk. Vel, i gaar moette jeg Yarobi og syv amerikanere tidlig paa morgenen for aa dra avgaarde. Taxi til cragget. Jeg og Yarobi varmet opp med en fantastisk 6a, bratt og paa gigatufaer. Etterpaa gikk vi en fire taulengders 6c, overhengende hele veien. Utrolig flott!!!!!!!! Da vi var paa fjerde taulengde hoerte vi et kjempe brak, stein, og vanvittig med hyling. En av amerikanerene hadde falt i det et tak loesnet. Brukket ankel og taxi tilbake til Vinales. Myndighetene og politiet har hatt masse moeter med befolkningen og spesielt klatrerne de siste dagene. De skjerper kontrollene og strammer grepet. Sier at de vil arrestere alle cubanere de ser som klatrer. Forklaringene spriker. Yarobi sier at naa er det krig. I familien jeg bor hos er stemningen spent. De staar i fare for aa miste tillatelsen til aa ha turister boende. Mye krangling. "Aldri vaert saa ille" sier noen. "Aldri vaert bedre" sier andre. I dag kommer Marit paa besoek fra Havanna. Det blir bra. Store klemmer fra meg.