Sommern er her! De to småpikene er fornøyde etter en dag med kilestøting.
Dunjakke reggaeton i fjæra til ære for naturgudene som har sjenket oss denne vakre veggen.
Reidun er klar for perseforsøk på "Isbrytern". Ruta som først ble gått av Espen Samuelsen en iiiiiskald februardag for et par tre år siden da vi måtte hogge oss vei inn i bukta med påmontert spade foran på båten.
Anmarsj og oppvarming på forholdsvis rolig sjø. Neste dags anmarsj skulle ende i store væskefylte blemmer i henda og dramatisk retur da vi måtte gi tapt for bølgan blå.
I helga gikk turen til kileland. Etter å ha landet kropp og sjel i gamlelandet dro vi på familietur til Sandefjord i helga. Regnet øste ned på fredagen, men lørdag og søndag briljerte sola mot krystallklar himmel og gradestokken danset rumba i takt med vindkuler og bølgetopper. Etter en flott dag med klatring på lørdagen returnerte vi til hytta der familien ventet med ferdiggrilla kjøttmat, bakte poteter og vin i bøtter og spann. Middagen ble fortært, flasker tømt, luer heklet og Reidun fikk innføring i vår omfattende familiehistorikk. Søndagen var noe gråere, men vi var ved godt mot (selvom kroppen min hylte og skreik av smerte etter dagen før, noe jeg selvfølgelig ikke avslørte for min klatremakker!), og vi satte ut i båten igjen. Anmarsjen består av noe sånt som en halvtimes roing hvis det er stille på sjøen. Det var det ikke denne dagen. Vi må blant annet passere gjennom et sund der bølgene faktisk kan bygge seg opp til å se ut som rimelig bra brakes. Vi rodde for livet. Utenfor sundet hørte vi brølet fra storhavet og bølgetoppene sto hvite mot den grå himmelen. Jeg og Reidun tok en åre hver oss. Reidun er brutalt sterk og jeg måtte ro som en tulling for at ikke båten skulle havne på skeiva mot bølgene. Kroppen skreik og blemmene poppet ut i håndbaken min. Til slutt gav vi opp. Snudde båten på en femøring og surfet inn til land. Avsluttet dramatikken med å gå den naturlig sikrede "Middagsmaset" på Båskollen (ruta som ble gått av christopher og Roar en gang på åttitallet tror jeg). En trang og slitsom jævel, men desto finere når man topper ut! Nå går turen til Trondheim og jeg gleder meg til å ta fatt på sommerens mange epics!
Sommern er her! De to småpikene er fornøyde etter en dag med kilestøting.
Dunjakke reggaeton i fjæra til ære for naturgudene som har sjenket oss denne vakre veggen.
Reidun er klar for perseforsøk på "Isbrytern". Ruta som først ble gått av Espen Samuelsen en iiiiiskald februardag for et par tre år siden da vi måtte hogge oss vei inn i bukta med påmontert spade foran på båten.
Anmarsj og oppvarming på forholdsvis rolig sjø. Neste dags anmarsj skulle ende i store væskefylte blemmer i henda og dramatisk retur da vi måtte gi tapt for bølgan blå.
I helga gikk turen til kileland. Etter å ha landet kropp og sjel i gamlelandet dro vi på familietur til Sandefjord i helga. Regnet øste ned på fredagen, men lørdag og søndag briljerte sola mot krystallklar himmel og gradestokken danset rumba i takt med vindkuler og bølgetopper. Etter en flott dag med klatring på lørdagen returnerte vi til hytta der familien ventet med ferdiggrilla kjøttmat, bakte poteter og vin i bøtter og spann. Middagen ble fortært, flasker tømt, luer heklet og Reidun fikk innføring i vår omfattende familiehistorikk. Søndagen var noe gråere, men vi var ved godt mot (selvom kroppen min hylte og skreik av smerte etter dagen før, noe jeg selvfølgelig ikke avslørte for min klatremakker!), og vi satte ut i båten igjen. Anmarsjen består av noe sånt som en halvtimes roing hvis det er stille på sjøen. Det var det ikke denne dagen. Vi må blant annet passere gjennom et sund der bølgene faktisk kan bygge seg opp til å se ut som rimelig bra brakes. Vi rodde for livet. Utenfor sundet hørte vi brølet fra storhavet og bølgetoppene sto hvite mot den grå himmelen. Jeg og Reidun tok en åre hver oss. Reidun er brutalt sterk og jeg måtte ro som en tulling for at ikke båten skulle havne på skeiva mot bølgene. Kroppen skreik og blemmene poppet ut i håndbaken min. Til slutt gav vi opp. Snudde båten på en femøring og surfet inn til land. Avsluttet dramatikken med å gå den naturlig sikrede "Middagsmaset" på Båskollen (ruta som ble gått av christopher og Roar en gang på åttitallet tror jeg). En trang og slitsom jævel, men desto finere når man topper ut! Nå går turen til Trondheim og jeg gleder meg til å ta fatt på sommerens mange epics!
