Thursday, January 28, 2010

cuba






Lidelsens lidenskap

Tangoaften i Centro Habana. Innerst i det trange lokalet henger et stort bilde av en elegant herre med hatt. Vi er i 1920-tallets Buenos Aires, de store flyktningerstrømmene fra Europa har nådd Argentinas hovedstad, og i de lutfattige havneområdene, i de bitre bydelene, blir tangoen til. Blåsvarte afrikanske rytmer, blodrøde italienske, rumenske, spanske og portugisiske historier og bevegelser virvles i hop blant rotter, avkappa hønsebein og råtne matrester. Menn danset med menn. Så med horer. Først når tangoen kom tilbake til Argentina, mange år seinere, var tangoen blitt en lidenskapelig og sofistikert dans mellom kvinne og mann.

På forreste rad sitter tre kvinner. De snur seg. «Å, du er fra bacalaoens hjemland», jeg må si navnet mitt i mikrofonen, «vi har ikke spist bacalao på 51 år». De ler rått. Å, så godt det er med bacalao. Den tykkeste av de, med malte øyebryn, stram hestehale og rødprikkete kjole. Hun er antagelig nærmere hundre år. «Tenk, bacalao, med tomater, masse løk, svarte oliven, olivenolje og poteter...Åh!!» Vi får alle vann i munnen. Mannen med gitaren, han også nærmere 100 år, kommer bort. «Når kommer du neste gang?»....han venter ikke på svar... «tar du med bacalao til meg?» Han skribler ned telefonnummeret sitt på en lapp, og gir meg den. Jeg snur meg. Bakover i lokalet sitter et tyvetalls mennesker, alle et sted mellom 70 og 100 år. Kvinnene ser ut som divaer, mennene som herremenn fra filmlerrete. Gitaristen setter seg ned og begynner å klimpre. Kveldens vertinne begynner ut med en av sine egne sanger. Vi kan kjenne luktene, lydene, smerten, lengselen og fortvilelsen fra de skitne nattklubbene, de trange smugene og de fuktige brakkene. Det er lidelsens lidenskap. Den skingrer og vibrere, blodårer, sener og muskler spenner seg. Maria, amor, corazon og dolor. Det synges om Machiavelli og Obama, og at «nothing change except the name.» Så er det kaffepause og kollekten sendes rundt. Ti artister senere (halvparten av publikum viste seg også å være sangere), kommer glansnummeret. Vertinnen har en overraskelse til oss. Ut kommer ungdommen. Hun er nærmere førti, men likevel. Hun kommer rett i fra Havannas gater, rått seksualisert og vulgært. Kullsvart hår, hvite striper, glitrende øyevipper, likblek hud, lange rødlakkerte negler, lange svarte lateksstøvler og svart kort kjole. Hun takker publikum for å ha lært henne alt hun kan, og så drar hun til. Hun river oss i fillebiter. Stemmen hennes går gjennom marg og bein med århundrelang smerte. Ferdig fordøyd, spytter hun oss ut igjen og etterlater oss i rennesteinen. Lykkelige av fortvilelsen vi har fått kjenne på.

Jeg er tilbake paa cuba. Snart er turen over og jeg gleder meg til hverdagen. Det har vaert et spennende gjensyn. Jeg har gjort en haug med intervjuer. Spansken min er bedre og jeg naar lenger, faar mer kunnskap. Paa grunn av alle intervjuene har jeg ikke hatt tid til aa klatre for mye. Ikke hatt tid til aa dra til Vinales heller. Ble en tur paa El Morro og en tur til Parque Almendares. Begge stedene i Havanna. Det skal litt til aa holde hodet over vannet her. I hvert fall for meg. Man ser saa mange ting som maa fordoyes, saa mange samtaler som kan rive deg i stykker, men man kan ikke la seg bryte ned. Det gjelder aa laere av cubanernes maate aa holde hodet friskt paa, hvordan flykte avgaarde i tankene. Naa barer det hjem til peiskos,skigaaing, lesesal, lunsjpauser, i-bygget og alle dere der hjemme. Jeg gleder meg!

Sunday, January 17, 2010

Out of the hot and into the cool..






Da var jaggu hverdagen der igjen! Slutt på sene frokoster med stekte egg, ferskpressa guajabajus og nybrendt kaffe, slutt på sprelske kjøreturer til ukjente strender akkompagnert av kokoskastende brøleaper, slutt på sene kvelder duvende på stillehavets lune dønninger direkte importert fra stormer i Australia..

Ja, ja.. dere skjønner sikkert at vi har hatt en okey jul!! Tror det var tilnærmet livsnødvendig etter en lang og slitsom høst med mye sykdom og tunge studier. Marianne har riktignok ikke helt forlatt de sydlige breddegrader helt ennå. Hun benyttet sjansen til en snartur "over" til sin elsk/hat destinasjon, Cuba, for å besøke nye gamle kjente og fullføre sitt studieopplegg.

Jeg måtte imidlertid vende nesen hjemover. Rent bortsett fra at jeg noe motvillig måtte la Marianne bli igjen, var det slett ingen nedtur å komme hjem. Trondheim har, tru det eller ei, også sine fine sider! Ved siden av det fine privilegiet det er å i det daglige forsøke å avdekke noe av sannheten bak naturens små og stor undre på statens regning, skjer det også ett og annet spenstig innimellom. I går måtte jeg børste støvet av mitt etter hvert nokså vellagrede isutstyret. Sjebnen hadde seg slikt at min årlige utskeielse i det vertikale frosne vannet skulle bli av det litt spenstige slaget. Jeg og Ove teamet opp og fikk oss en uforglemmende tur opp den bratte, og relativt harde klassikeren, Øysandpillaren.(3 taul, WI5+) Sinnsykt bra støtet av Ove på cruxlengden! Trøndelag - Nord-Norge. 0-1!!

Kenneth

Friday, January 8, 2010

08.01.10

Etter fantastiske to uker med iherdig surfing, piña colada og fiskeretter i alle former er vi naa tilbake i san jose, costa rica. Vi surfet paa oss baade voksutslett, skrubbsaar, kul i hodet, slitne skuldre og forkjoelelse, og vi ble ganske saa gode etterhvert ogsaa (syns vi ihvertfall selv). Det hele endte med at vi trappet opp et hakk og dro paa proff-stranda der bolgene vokste seg storre og storre utover dagene, og amerikanere paa longboard og cowboyhatt kom flyvende fra alle kanter. Vi har hatt jevnt 30grader i vannet og paa land, jevn promille og tiltagende brunfarge...Eneste som mangler naa er egentlig at det hadde staatt El Paso (les:Hueco) paa billettene vare, og mott opp med prinsen og hans hoff der et par uker. Neste gang! det ser saa utrolig deilig ut med grisebratt og iskald akrobatikk! Jeg savner det. Men: Kenneth drar i morra hjem til trondheim og paa min billett staar det faktisk havanna... Et par uker med intens jobbing haaper jeg at det blir. Maalet er aa faa gjort mange og gode intervjuer til oppgaven min. Spansken flyter bedre naa, avtalene er gjort og kropp og sjel klar for intense cuba. Jeg gleder meg veldig til snoe, is og grisekrimping paa ibygget naar jeg kommer hjem. Lungene er friske, skuldrene sterke og motivasjonen paa topp. Blir forhaapentligvis en stund til jeg drar ut av norge igjen naa! Haaper dere har det bra alle sammen. Lover at bilder kommer snart Benjamin har fiksa det:)