....kald stein under fingra

Vinter på Harbak

2012-01-29T07:38:00.001-08:00

Kenneth og Cristian har vært på Harbak. Cristian hadde med tre termoser: 1-suppe, 2-kaffe, 3-kakao. Kenneth hadde scooterdress OG dunjakke. Det var kaaaldt! Bare et par helger til nå, sier Cristian, så er det perfekte forhold. Blir bra! I mellomtiden øves det på bokstaver, parabler og dobbeldans.

M

Fontainebløt...?

2012-01-09T13:37:00.000-08:00

Kan det buldres i Font i jula? Enten har man vel mystiskmagiskfantastiske forhold eller så er det rett og slett bløtt. Vi fikk en mystiskmagiskfantastisk dag, siste dagen. Da var musklene så slitne at sloperne dasket og slengte oss sidelengs mellom trærne. Etter x antall dager med tøvær stakk vi til Paris, tok inn på hotell i Marais og feiret nyttår med sprudlende dråper og alt fra trøffelmousse, via små skogssnegler til allverdens deilige kaker og godsaker. Fullstappede skålte vi det nye året inn. Bon annee alle sammen! Første dag i det nye året: crepes på kafe, Munch i Pompidou (visstnok største kunsthappening siden verdensutstillingen) samt en sjelsettende danseutstilling. Tilbake i bilen med Rolf som sjåfør... fulle av inspirasjon, intellektuelt, kroppslig, det meste, været lettet, sinnene lettet, men sjela var så redd for regnvær at de siste tre-fire dagene klatret vi non-stop uten pause. Aldri vært så gåen i brachisen noen gang. Siste dagen, da godværet endelig kom... ja da var det ikke mye futt i denne kroppen gitt, men en gang, en gang kommer det til å komme en jul i font med dag på dag på dag med mystiskmagiskMAGNETISKE forhold. Inntil da, så har Paris både mystiske, magiske, magnetiske og fantastiske ting å by på. Au Revoir!

Bontainefleur

2011-11-12T07:31:00.000-08:00

Hammer Smashed Face!

2011-08-10T05:07:00.000-07:00

Nytt prosjekt på storsteinen i Grøtfjorden! Hardt bulder de første seks-syv meterne, så en messingkile og en Rp og så kjøre på med åtterklatring de siste meterne....Joder!!!

Tante Grønn, Tante Brun og Tante Fiolett (og Lille Onkel Blå)

2011-07-28T14:33:00.000-07:00

Tante Grønn, Tante Brun og Tante Fiolett pakket Lille Onkel Blå, vin og mat (pluss pad'er, sko og kalk) i Tante Brun's sølvgrå California og suste av gårde til Vingsand tildligere i sommer. Her er noen piksler i svart/hvitt som fotograf Tante Grønn tok av Tante Brun og Tante Fiolett fra Langveggen.....Lille Onkel Blå slappet av i fotenden av veggen, gurglet most lapskaus og blundet mellom slagene.

Neste etappe gikk nordover: Jah'man Olsen med frue komprimerte leiligheten til bilstørrelse og stappet hele sulamitten inn i Pimp. Etter hele tre motorhavarier (siste øverst i Gjerdalen!!! helt uten mobildekning...) bestemte de tre følgesvenner seg for å bli nettopp der, i Gjerdalen.

Kanskje er det bildene som best beskriver Gjerdalen. Kanskje må det noen ord til. Aller helst må det oppleves og gjøres. Første buldredagen stakk vi til oppvarming opp på over svartskurte svaberg mot en klynge steiner, fant en med nydelige slopere og passe utfordrende flytt og klatret en del på den, i god Smelværsk ånd prøvde vi ulike varianter og koste oss riktig så mye i kveldssola. Med en viss resonnans i det menneskelige varme/kjølingsanlegget pakket vi pad’ene og tuslet ned på klassikeren Puro-Power, et bratt fotløst riss først gått av Randy Puro i sin tid. Ved første øyekast ser risset latterlig lett ut, og man starter ut med et grenseløst ungdommelig overmot og selvtillit, moser pekerfingeren godt inn i startjammen, løfter kroppen av bakken, kjenner smerten skyte brutalt inn i fingeren, kjenner trykket på beina glipper og kjenner angsten for at fingeren skal henge igjen i risset når kroppen kommer mot bakken. Vel nede på pad’en igjen, etter å ha lirket ut fingeren, konstantert at den er like hel og forbannet teiprullen som fortsatt ligger nede i bilen, griper man på ny tak i det ungdommelige motet, kjører fingeren på ny inn i sprekken og repeterer ritualet. Etter hvert skjønner man hvordan timing er alt, timingen i forhold til når endorfinet er pumpa inn i fingeren og nummer det som etter hvert ser ut som et stykke biff tartar. Vi måtte gi oss på denne, men kommer definitivt tilbake!!!

Så...hva skjedde så? Vel, Jahman satte Pimp i fri, så rullet de tre følgesvennene ned til neste camp i dalen, nede ved trebrua og under de store svarte svabergene der oppe hvor alle de gigantiske kampesteinene ligger. Her tilbragte vi natta og neste buldredag! UTROLIG! Masse moderate og lette buldrere av helt überfantastico kvalitet, pluss en hel haug med vanskeligere ting som vi må tilbake til....vi kjørte oss heeeeelt i kjeller'n og klatraogklatra og kokte kaffe og spiste sjokolade hele dagen til ende.

Flere bilder følger fra dette underbare kalaset! Men inntil da... som kidsa sier: Kjør bilder!

Siste etappe, så langt, i denne klatrefabelen bestod av tre-fire dager til ende under Presten i Lofoten. Vi endte der etter at en hyggelig NAF mann fra Hamarøya kom å henta oss i Gjerdalen (laaaang historie) og kjørte oss til Skutvik der ferja til Svolvær går fra. Jahman mekka Pimp i såpass form at vi kom oss på ferja og vi var klare for en uke med bilen på verksted og vi som blindpassasjerer hos et annet fabel-aktig crew....forskern og hans storveggskompani. Vi holdt oss stort sett i lavlandet, med en liten smugkikk opp i høyden der vi fablet omkring med tre spanjoler fra Madrid (som selvsagt kjente Pablo Broder og co). Blant annet fant vi et fantastisk bulder i underkant av Presten (skjønner ikke at vi ikke har sett det før!) som ligger på en blokk litt bortafor det klassiske overhenget. Tror buldern først er gått av Ben Moon (tror ihvertfall den heter et eller annet med Moon's....blablabla). Uansett, vi hadde en utsøkt økt på den, med hele storveggscrewet og to franskmenn inkludert. Alle ofret vi både brachiser, ankler, psyke og pad'er for å finne ut av den tricky starten og den enda mer kuriøse midtdelen. Helt utrolig sak som anbefales på det absolutt varmeste. Har dessverre ingen bilder, men skal straks tilbake dit, så da skal jeg sørge for denslags.

Vel vel...that's all for now folks! Mer bilder og tekst følger....nå ut i antidekningsland igjen...

Waiting for Vingsand

2011-07-03T13:54:00.000-07:00

Bil kaputt, vente, blunke.

Påske på Vingsand

2011-04-23T01:15:00.000-07:00

Første tur til Vingsand i år! Med en svær gjeng fra Oslo på vei tenkte vi det var best å skvise inn en halvannen dag på Vingsand. Strålende vær, varmt og fint, hytte på Osen camping, tre fulle biler med Oslofolk og god stemning. Først litt oppvarming med huecos og bratte, fuktige tak, så videre til langveggen, kaffekoking og soling der. Avslutta med et par bratwurst før det bar hjem igjen til skrivepulten. Kenneth har satt nesa nordover og jeg sette den sørover i morra. Satser på å komme meg ut på stein enten på den ene eller andre måten! Til da: Back to the drawing board!
Rolfsen viser muskler

Erik i påskesola

Hepp Hepp!

Ta iiiiii!!!!

Sentrallinja!

Kenneth strekker ut på sentrallinja

Kenneth soler seg på langveggen

Prinsen av Persia lager god stemning på cragget

erik på pumpende 7B i hula over 'gamle ørn'

Prins varmer opp med Huecos i solveggen

Erik - funkybeta - Hattestad

JAWS! (og andre godbiter)

2011-04-20T00:18:00.000-07:00

endelig t-skjortevær på Fosen

Vårens første tur med racket

Ny vegg!

Kenneth på Jaws (Harbak)
(Jeg har alltid sett på den linja som utrolig majestetisk og uoppnåelig. Etter en liten arbeidsøkt og en natt i bilen, så gikk det! Forholdene på steinen var kjempegode, med litt tørking av knudrekrimpen, masse flotte flytt, og luftig uttopping. Et knippe spottere, en haug med pad'er, og en nyervervet giga-presenning. Veldig flott!)

Kenneth koser seg med pils og biff på halv pris i solnedgangen på Harbak

Grillteamet på Harbak

2011-04-13T05:59:00.000-07:00

Reidun har tatt bilde av meg på den hvite steinen i Lofoten

Mye jobb om dagen, men forrige helg dro vi med Kungen av Ratvika ut i hans rike for å teste ut prosjektene hans. En fantastisk dag med ti grader og sol. Vi har fått nytt kamera med HD video funksjon og filma derfor ALLE forsøka. Nå gjenstår bare en kjapp liten redigering på min oldtids pc før "Between the scenes del 1" er klar. Satser på 12 grader, sol og lett drag i lufta denne Påska. God påske!

Nytt buldresenter i trondheim!!!

2011-03-09T13:29:00.001-08:00

Åpning av det nye buldresenteret på Dora Lørdag klokka 17:00 - buldre, vafler og fest. Kom!!!

Bjørn Sætnan har laga plakaten

Og nå er værmeldinga for Vingsand særdeles lovende for neste uke også!

Gudene er med oss...!

Æ glær mæ!!!

http://www.facebook.com/?sk=inbox&setup#!/pages/Trondheim-Klatresenter/169131419799890

2011-02-28T01:43:00.000-08:00

Cascaditas

2011-02-23T08:41:00.000-08:00

Uttopping dag to
Kenneth i sikkert driv mot toppen
Rappell fra "Bratten i gjelet"

Forrige helg åpnet vi isklatresesongen for vår del. Det er sånn omtrentlig fem, seks, syv år siden jeg klatra is sist gang. Og den gang foregikk det i skyggen av Tromsøs mørketid. Denne gangen skulle vi ha sol! Det var kriterie nummer en. Jeg hadde vage minner om den enorme smerten som fyller kroppen når blodet presser seg tilbake i iskalde fingre. Dag en, etter en sveip innom vpg på Oppdal for å oppdatere utstyret en smule, og en aldri så liten sveip innom IMI Stølen (indremisjonens camping på Oppdal...av alle ting....) så var vi klare for oppvarmingsdagen på is. Vi tok turen til Skiferbruddet litt sør for Oppdal og topptauet på en fortreffelig liten foss som lå inneklemt øverst i en bratt renne. Jeg restiftet bekjentskapet med den overnevnte nærmest ekstatiske smerten når blodet strømmer tilbake i fingrene i det man topper ut fossen etter å ha tviholdt på øksene (som til og med ikke har stropper!) Moderniteten den moderniteten.... etter et par laaaange primalhyl hadde blodstrømmen stabilisert seg blant avrevne ringbånd og slarkete sener, og jeg var strålende fornøyd med årets isdebut. Pimp putret sin vei tilbake til indremisjonens varme og omsorgsfulle losji, og vi lagde meksikansk gryterett, smugdrakk øl bak gardinene og så "snøballkrigen" på nett-tv. Dag to stoppet vi rett og slett ved en lekker liten foss som lå rett ved veien midt i mellom skiferbruddet og den såkalte tv-fossen. Kenneth skrudde og hakka og hogde sin vei opp og jeg slepte meg i god stil etter med Steinar sine moderne stroppeløse økser. Neste gang har jeg som mål å lede den enkle første taulengden! Gleder meg allerede. Min nyervervede GIGANTISKE dunjakke gjorde susen, og hele meg holdt seg varm og komfortabel hele veien. Ahhhh! Pølsefest på Shell og hjem til en eller annen middag og en eller annen film jeg ikke husker noe av:)

Vinter i midten

2011-02-13T11:37:00.000-08:00

Vinteren varer og rekker her i Trøndelag. De ivrigste har kommet seg ut på stein allerede - Ratvika har blitt besøkt et par helger av noen modige sjeler, og jeg tror så lenge det er kaldt i været så holder fukten seg fryst i sprekkene, men med mildvær siger det visstnok nedover. Av klatring er det fortsatt I-bygget som gjelder for min del, men om et par helger ser jeg for meg at sesongen er i gang. Jeg har prøvd å bli sterkere i fingra i vinter, pluss mage/rygg. Har gått fra en litt bomsete/jumpete dynamisk stil (a la gamle Tyrili), til en litt mer kontrollert og statisk/traust stil (a la I-bygget 199?-2011). Vi får se om det funker utendørs. Håper det! Det har blitt noen langrennsturer i januar, en tur til Oppdal (der vi testa ut snowboardet i bakken og buldringa over bowlinga), topptur på "Ruten" i Hemne kommune, og ellers mye trening og jobb. Kenneth stikker til Font i mars, så jeg trener frem til hans tur. Haha. Det blir vel Fosen på meg tenker jeg. I Januar tok jeg og Sunniva turen til sørspania! En skikkelig kombinasjonstur...første motivasjon var å hilse på gode cubanske venner i Cadiz, motivasjon nummer to var å få klatra på craggene rundt El Chorro (ikke El Chorro i seg selv som definitivt er forbi sin storhetstid!), drikke god vin, spise enda bedre tapas, kjøre leiebil med meg som sjåfør og Sunniva som kartleser (!), henge ut en uke med godt selskap og mye opplevelser. Attpåtil fikk vi en stor porsjon shopping, flamenco og snøstorm!

VINTER I TRONDHEIM

"Ruten" i solskinn og 15minus

Kenneth fornøyd på toppen av "Ruten"(1040m)

Herr og fru retrobrille i bakken på Oppdal

Årsavgifta er betalt og Pimp er klar for 2011

CADIZ

arabiske assosiasjoner

tørt brød til å dyppe i olivenoljen

gassflaske på verandaen

Loja (øvre)

Sunniva nyter ferien

Vamos!

2010-12-21T13:01:00.000-08:00

Yes, da er omtrent ti dager i oslo og på klatreverket unnagjort. Litt skruing, masse trening og masse hyggelig samvær med gamle venner og familie som alltid er like positive og fine å møte. En hel haug med nye turer er selvsagt planlagt (hueco, bishop, ingen har nevnt New Zealand, men det er vel også et alternativ, Font selvfølgelig, også Tarifa da! Surfing og buldring i skjønn forening, eller hva med et par tre uker med Vingsand og Lofoten? og Rocklands selvfølgelig...så mange planer, så lite...), men foreløpig gleder vi oss veldig til å henge ut med Pablo på steinene omkring Madrid og Toledo. Nå mangler bare et par tre dager med pinnekjøttspising og så er jeg klar! God Jul til alle sammen. Det har vært en fornøyelse å tilbringe jula med dere så langt:)

E9Master og NM i buldring på Lillehammer

2010-12-02T06:43:00.000-08:00

I helga var der NM på Lillehammer. Som forventa tok Therese, Hannah og Maria de tre første plassene, så jeg var veldig fornøyd med å dele fjerdeplassen med Reidun. Det nye formatet fungerte superb, både sterke og mindre sterke fikk brynt seg godt, buldra mye og det var upåklagelig stemning! Etter full dag med buldring, en natt med fest og en påfølgende dag med tog er jeg fortsatt støl og ganske gåen fra topp til tå. Det var noe med den alderen...

Nå venter (etter rekonvalesensen) noen uker med beinhard trening fram mot julebuldring:)

(Tror forresten det er anders skjærseth som har tatt bildet...)

Sardinia del 2

2010-11-20T01:37:00.000-08:00

Cala Gonone i solnedgang
Samme ruta som over, en superbratt 7c der knelåsene måtte være med hele veien
samme ruta som over
Reidun i horisontalen
Geir tar hurrungane til Sardinia
Erlend i støtet
Christopher rydder opp i bratta

Sardinia del 1

2010-11-16T11:16:00.001-08:00

Geir sikrer og buldreren storkoser seg i kveldssola på turens flotteste rute (for min del)
Reidun i bratta ved Cala Gonone

En buldrer vet ikke helt hva hun skal ta seg til i sikringsfasen...se på utsikten?

En buldrer topper ut sin onsight...:)
En buldrer gjør seg klar for sin onsigth...en reise...buldreren begynner å få smaken på klatringen
tufaland Pederiva!
Tufaland! 7a på sector Pederiva, Fuili
samme rute som over.
Lunsjpause på sector Pederiva, Fuili
The old boys
Christopher koser seg på bratt 7a+ i nærheten av Cala Gonone. Han var i imponerende god form på turen...hva er oppskrifta?
Arcadio med Geir og Reidun som skimtes nederst på cragget. Cala Gonone i bakgrunnen.

Første klatretur i Italia siden jeg stod blandt vinranker et sted i Aostadalen på lave kalksteinsklipper med De Freitas & co en gang tidlig på 2000tallet. Christopher hadde leid leilighet i Cala Gonone av en engelskmann. Byen var stort sett vinterstengt, men kunne servere oss med det vi trengte av fast og flytende føde. Egentlig var turen 30 års gave til Kenneth, men stakkarn måtte jobbe. Jeg møtte Reidun på kafe en halvtime før jeg skulle dra til flyplassen, og hun heiv seg selvsagt med uten å nøle. Glade og forventningsfulle troppet vi alle opp på Torp forrige søndag kveld: jeg, Christopher, Reidun, Roar, Geir, Olav og Erlend. Ingen hadde vært på Sardinia før. Den av oss som antagelig var best forberedt på turen var Christopher som har trent pump med Bobbo hele høsten. Roar hadde som vanlig hatt opphold fra forrige klatretur, dvs et år siden, itillegg hadde en dobbel golfalbue. Han som ikke en gang spiller golf. Geir hadde dobbel tennisalbue..han som ikke en gang...osv. Reidun hadde skada finger, men kommet så vidt i gang med klatringa igjen. Erlend og Olav var de unge og håpefulle. Og jeg hadde selvsagt bare buldra den siste måneden.

Klatringa på sardinia, den som ligger rundt Cala Gonone, er egentlig alt fra gråaktige, lange sva, til de mer oransjeaktige tufafestene av noen huler. Hulene henger over dalbunner eller kritthvite strender. Noen av de sjønære klippene virker litt polerte, men det er klatra mye mindre her enn f.eks på de mest besøkte stedene i spania, så friksjonen er allikevel god. Temperaturen svingte mellom 15 og 25 grader. Perfekte forhold med andre ord, spesielt med den friske vinden som feide over oss fra tid til annen.

Etterhvert kom pumpen på plass, psyken var ikke lenger altomfattende dårlig og det ble rett og slett skikkelig morro utover uka. Sardinia kan anbefales til alle og enhver. Det er vanskelig å si noe om hvor mye mer det er, vi var bare rundt Cala Gonone. Isili, som ligger litt lenger sør og inn i landet, skal også være veldig bra. I tillegg er det visstnok en del potensiale for borring og drilling og denslags.

Ettersom vi var så mange folk fikk vi faktisk tatt en del bilder. Jeg må bare mekke litt på resten så kommer de nok snart...

Kroppens (font) teknikker

2010-10-24T10:50:00.000-07:00

Caroline tar i på fantastiske Poussah (7A) Isatis
Kenneth og Øyvind i dyp diskusjon omkring flyttenes magi
Trond henger høyt på ControlA (7C) Buthiers
Erlend Perlen tar i på Magic Bus (7B) Buthiers
Caroline lager mat til elleve stykker
Øyvind på Tigerbulderet (8A) på Roche Greau
Kenneth spotter blant pad'fargene under La Baleine (7A) Petit Bois.
Sunni Bunni går for toppkanten på Jet Set (7A) Roche aux Sabots
Kenneth i mørket på Jet Set...
Hannah og de hyggelige kompisene hennes fra Paris på Poussah lav start (7B)
Hannah på Angle Ben (7A) Isatis
En ung Bleaussard på Angle ben

Har akkurat kommet hjem fra Font. Franskmennene er illsinte for at pensjonsalderen skal heves fra 60 til 62 år, en hel haug med oljeraffinerier ble stengt og bensinstasjonene gikk tomme for bensin. Vi måtte dermed rasjonere på dieseltanken vår, handle på de nærmeste butikkene og klatre på de nærmeste feltene. Giten vår lå i Pilvernier, en liten klynge med hus ute på et gigantisk jorde et sted sør for Nemours. Der lastet vi oss sammen i en hersskapsvilla (døpt: gite royal), elleve stykker telte vi faktisk alt i alt. Middagslaging har gått på rundgang: confit du canard, lasagne, pasta, biff, pannekaker og suppe... Hver kveld har stedets eier kommet med to mugger øl til oss fra gårdsbryggeriet sitt. Hver formiddag kom han for å hente de tomme muggene, og spurte: "Ce soir aussi?" og vi nikket bekreftende. Det er fire år siden sist jeg var i font (eller er det tre?), uansett er det ihvertfall alt for lenge siden. Og vi var flere som raskt merket at vingsand ikke er den beste oppladningen til Font! Det var som om kroppens teknikker relatert til Font hadde forlatt kroppen for godt. Fant jeg den igjen? Tja, kanskje tidvis, men klatredoktoren anbefaler snarlig gjensyn for videre rehabilitering. Første dagen stakk vi en ettermiddagstur på Buthiers. Senere kom vi tilbake og prøvde på to fantastiske buldere: Nemesis (7A) og ControlA (7C). Begge kan varmt anbefales, selv om Nemesis krever en god porsjon lange lemmer eller ekstremt gode forhold/oppfinnsomhet. Alle tok noen runder på gamle prosjekter, noen ble gått, andre er fortsatt prosjekter. Sånn er det jo. En dag tok vi turen til Roche Greaux (eller noe sånt) i nærheten av Nemours. Kjempefint, om enn noe lite crag. Høy konsentrasjon av flotte linjer. Noen kvelder ble det hodelyktbuldring, og det er sjelden det blir så god stemning som da. Det er helt mørkt rundt en, villsvinene kravler rundt i buskasen, og alle lyktene er retta mot den som klatrer. Noen ganger må man bare gå etter kalkmerkene. Jeg kjenner at Pimp snart skal få seg en lufttur til den gamle havbunnen. Inntil da skal jeg fortsette å lade opp på Vingsand...og kanskje en og annen økt på slakere ting.

Former i Font

2010-10-24T02:43:00.000-07:00

Buldorama!

2010-10-10T13:09:00.000-07:00

Venga Tronco!
Muchacha!!!
Stillongsmafiaen
Kenneth i kamuflasjehøstfarger

Ute og klatra på funkyflytt i dag. Hadde lada opp hele helga så i dag var det bare å stole på Yr og komme seg ut. Kortere enn til Vingsand, så ikke så slitsomt nå som dagene begynner å bli kortere. Første buldern vi prøvde var utrolig morsom, fortsatt et prosjekt, men sikkert ikke mye lenger. Begynte på noen slopere, et par rett på flytt, før man måtte sette på høyre fot på en sloper og venstre fot på et miniatyr fottak som man i neste flytt måtte legge all vekta på og launche for en positiv skulder milevis avgårde. Buldern er bratt og forunderlig. Flyttene etter skuldern er også skikkelig morsomme. Veldig vått i toppen i dag så ingen uttopping. Og ingen bilder av den buldern siden vi måtte spotte hverandre. Neste bulderet (på bildene) er også ugått. Litt annen karakter, slappe åpne tak, slapp hel og lange tunge flytt på slopere. Ingen suksess i form av uttopping, men utrolig fin stemning i skogen med flotte flytt, eplekake og kaffe. Nå...en uke til Font. Haha! Men, jeg gleder meg like mye til å komme tilbake til alle disse steinene her!

Harbak

2010-10-04T14:08:00.000-07:00

Istid!
Lynn nyter høsten og et eple på harbak
Kenneth har treningsøkt på "Istid". Marianne D. har satt seg i bønneposisjon.
Marianne øver seg til Font med "Hurtigruta". Selv om jeg hadde bursdag klarte jeg ikke å gå den. Var vel heller ikke noe nærmere nå enn det jeg var sist (to år siden?). Neste gang!

M/S Sognefjorden

2010-09-26T10:15:00.001-07:00

M/S Sognefjorden. Fylt til randen av jegere, turfolk, Fosnafolk, Lynn og meg. Klokka er åtte på morran. Vingsand venter. Edens hage. Paradis. Mekka. Klagemuren. Vi håper vi ikke blir skutt i løpet av dagen. Vi håper vi får gått noen buldre vi ikke har gått før. Vi håper været holder seg. At bilen holder. At fingern holder. Dagen skal ende i en stor gryte fårikål. I hulene skal vi klatre oss gjennom en fantastisk dag. Fingern holdt. Bilen holdt. M/S Sognefjorden på vei tilbake. Tykke glade småbarn trykker nesa mot vinduet og vinker til deg. Man kan se busemennene langt der inne og nesebarna likner små griser. De trykker i seg vafler og kroneis. De holder vaffelen slik en voksen ville holdt et serveringsfat. På toppen balanserer dissende rømme og syltetøy. De spiser med hele ansiktet. Vrir seg rundt, snakker, maser, napper i jakka til pappaen sin, spiser mer av serveringsfatet, vrir seg andre veien, geiper til lillebroren sin som begynner å gråte. Vi skal hjem til fårikål og etiopisk samkvem. Godværet har endelig kommet til trondheim. Nå kan moroa begynne:)

Ingen Makrell!

2010-08-29T13:17:00.000-07:00

Ahoi. Steingrim her.

Vi kom, vi så, vi fisket (og buldret). Vertene kom seg opp søndags morgen etter en lang kveld med prekkivering av jorbær (happy days) og Marianne utførte en heroisk oppvåkning etter lang bryllupsfest. Med brød å jordbær i magen hadde vi biologisk drivstoff nok til å trille ned på butikken etter engangsgrill og hamburger, og deretter bar det ut etter makrell og bulder i grøtfjorden. Etter 8 meget gode burgere og en mislykket fiskøkt måtte hanne rekapitulere for å delta på mottagelsen til "the 11th International Colloquium on Endocytobiology and Symbiosis" og Steingrim var etterlatt i buldreklørne til Marianne. 10! nye buldre ble gjennomført på en intensiv time og alle går nå uoffisielt under navnet "ingen makrell" (vanskelighetsgrad 3-5abc?-). Steingrim har da fått sin årlige buldredose og går tilbake til judoens trygge vugge med såre fingre, mens Marianne har fått klatret av seg helgas festligheter. Hanne skal male gangen i sjøgløtt og alle gleder seg til å spise fiskegrateng...

HEIA TIIIL...

Sayounara

En uke i Lofoten

2010-08-25T11:31:00.001-07:00

Frokost i campen, Gandalfveggen i bakgrunnen, dagen etter jeg og Reidun klatra Presten. Vi gikk Vestpillaren, den letteste ruta til toppen. Ruta er 11-12 taulengder lang. Det vil si laaaaang for to buldrebabes:) Vi hadde en fantastisk tur, uten epics, akkurat som det bør være.Neste dag leda Ola sin første led på egne sikringer ved å bestige Pianohandlerlundsrute.

Smellvakre Kvalvika! Vi kom, vi bada, vi subba i sanda, vi kokte kaffe, vi pussa, vi buldra og vi dro. En fullkommen dag på et fullkomment sted.

Reidun og Ola koser seg i Lofoten med godt selskap og god stemning.

Jacob stiller inn heelhooken på den hvite steinen oppe i skogen ved Stem Bastesen. Vi hadde en morsom session på bulderen, og jeg tror ingen løste den på samme måte.

Divine moments of truth

2010-08-01T05:14:00.000-07:00

Hardangervidda er flat, stamp er deilig, god vin er godt, godt øl er godt, god mat er godt. Poker kan spilles med fyrstikker, moral er pragmatikk, hytteliv er wunderschøn, buldring er rørende morro, grus på spade og trillebår er tungt, unger er høylytte og nytenkende, voksne er det bare tidvis. Det er deilig med sommer!

Sommer på Vingsand

2010-07-19T08:14:00.000-07:00

Sommer på Vingsand er å handle øl, poteter, dill og sitron i Åfjord. Kjøre ut, koke kaffe, pakke pad’en, vandre over til en skyggefull hule, pusse tak, tørke av sko, bare tenke flytt, fiske makrell i pausene, børste unna en slitsom klegg, kikke ned på oppkalkede fingre, kikke opp på nedkalkede tak, sette seg ned og toppe ut. Eller falle av. Vandre tilbake, åpne en pils, sette seg på pad’en, tusle ned til sjøen for å bade i vannet som er så kaldt at man ikke tør slippe taket i kanten i frykt for ikke å komme seg opp på land igjen. Grille makrell i folie med dill, sitron, salt, pepper og smør. Invitere gamle kjente på middag på pad’en. Gå en rute på kvelden. Glemme solbrillene på toppen og gå samme ruta igjen neste dag. Sommeren på Vingsand der tida går sakte.

Kunsten å føre en sommerdag. Å steike vafler til frokost med rømme, eplesyltetøy og kanel.

Farlig norsk hengebru!

2010-07-13T09:27:00.000-07:00

Bohuslän: to dager med grilling, psyking, øl, ømme fingre og tær, litt mer frykt, ennå mer frykt og ømme tær og fingre, en fastkilt alien som tilslutt slapp etter en times arbeid. Venting, mye venting. Stemming. Psyking igjen. Litt mestring, mye nederlag. Ganske kaldt igrunn. Mygg og godt samvær på torpet til Hannah og Petter. De lokale klatrerne har fått det for seg at de skal gå tidligere boltede linjer på kiler, areter uten sikringer, tjue meter høye highballs, osv. Det skyller en slags hardgrit-bølge over bohuslän. Over oss skylte det mest kalddusjer, myggspray og svettetokter. Aldri mer! tenkte vi, inntil vi satte oss i bilen på vei hjem og begynte å planlegge neste bohustur.
Knut Satan Storvik rasler med kileknippet.

Camplivet på torpet til Hannah og Petter (kan anbefales på det varmeste)

Stryn: I spektakulære omgivelser ligger Beachen til. Cragget er fantastisk, det varmet et buldrehjertet tvers igjennom selv om jeg ikke fikk til noen ting som helst på grunn av en geriatriskliknende pump, dårlig psyke, osv, osv. Et par dager med masse morsom klatring og svært så hyggelig selskap på cragget med vegard vereide og jarle kalland som reboltet, thomas horgen som klatret og presidenten som feide oss alle av banen med den gode pumpen sin. Etter hviledag på Moelven camping ved foten av Briksdalsbreen, samt en fottur opp til breen, var vi igjen klar for en dag på Beachen. Jeg skal definitivt tilbake!

Kyr i briksdalen...
Kenneth tar oppvaska i Loenvatnet
Presidenten pumper ikke ut på Beachen.

Thomas Horgen borrer et nytt toppfeste på Osambabosa

Romsdalen: Til slutt i ferieuka gikk turen til Romsdalen og litt buldring på Skiri i trygge og gode omgivelser. Som alltid når jeg buldrer på Skiri var det også denne dagen i overkant av 25 grader og all hud forsvant før oppvarminga var omme.

Kenneth tar i på Purkespranget
Pimp, Kenneth, Bispen og Kongen

Nå venter gode forhold på Vingsand!

Ps. Er det noen som har testa ut buldringa på Valdresflya???

I mangel på annen stimuli

2010-06-20T02:37:00.000-07:00

Til de av oss med avrevne ringbånd (og en fascinasjon for vampyrer og rap:

http://www.youtube.com/watch?v=J8tODhvb47s

Snart er det sommerferie, krysser fingre for godt vær i nord XXX

Med kidsa på Lillehammer!

2010-05-24T10:40:00.000-07:00

Juniorsession på Lillehammer i helga. Laurent Laport hadde sammen med tyriligjengen skrudd en haug med buldere til konkurransen på lørdag. God stemning og høy kvalitet på klatringa. De er vanvittig flinke! På søndag var vi på Stange-bleau med pads, sjokoladeboller (det finnes faktisk brunostboller også å få kjøpt i lillehammertraktene!)og "norwegian-tower" (Laurents navn på matpakka) eller "the poverty tower" (som var Per-Arnes variant på det samme). Med fortsatt vond finger hadde jeg lagt igjen skoa hjemme. Kidsa ga seg ikke ved endt klatreøkt og spente opp line på tre meters høyde og hoppa ut på uten å tenke seg om. Sykt! Snøballkrig på fjellet og sol og sommer på lillehammer. Ahhh hvor jeg savner å kunne henge ute i modernatur.

Vårsola!

2010-05-19T09:08:00.000-07:00

Hei og hå. Forrige helg hadde vi besøk fra Tromsø. De var gira på å dykke og vi var gira på å klatre (minus meg) så da dro vi på tur. Første natta med svært så hyggelig selskap på Osen fjordcamping. Hanne, Steingrim og Jon Brage fra Tromsø, fra Oslo var Joakim, Leif Henning og Hanne kommet, fra østerrike Bernt, fra Molde Per, Bente og Otte, fra Trondheim Lynn, Anne Marie, Kenneth og meg.Etter en sein kveld med chorizopølser, sjokolade og øl våknet vi neste morra, klare for stein, fisking, kamskjell og solslikking. Torstein kom fra trondheim og meldte seg mer eller mindre frivillig som kaptein på båten. Vi hadde en utrolig flott dag, og jeg glemte nesten at jeg var skada i fingeren - så fint var det å bare være ute å kose seg!Det blei klatra hardt, kjørt båt, dykka og spist kamskjell, og jeg ble rød på nesa.

Snæpp!!! (sa det i fingeren)

2010-05-11T09:37:00.000-07:00

Og så var moroa over for denne gang. Litt for dårlig oppvarming på i-bygget i går, og så var progresjonen på masteravhandlingen definitivt sikra. Morro var det lell at jeg fikk tilsendt artikkel fra Rock & Ice som Janet Bergman har skrevet. Jeg møtte en gjeng med amerikanere når jeg var på Cuba. Legg merke til bildet OG formuleringen ved siden av bildet(a beautiful climber...)

http://www.cubaclimbing.com/wp-content/uploads/2010/03/1ForClimbing-RI-June2010-044-51186.pdf

Sjekk også ut for mer cubaklatring:

http://www.cubaclimbing.com/articles/

Nå venter...vel hva venter egentlig nå? Blir jeg nødt til å møte 17.mai uten planer om å klatre. Skal jeg tilbringe nasjonaldagen stirrende ned i fanget mitt på den stakkarslige puslete ømme fislete dumme fingeren min?? Fysj! Og nå som jeg begynte å komme i så god form! Er det seks uker man bør hvile eller kan man hvile litt kortere mon tro?

Norsk antropologisk konferanse

2010-05-10T10:34:00.000-07:00

Innledet helgas norske antropologikonferanse med tur til vingsand. Blei en kort dag, men perfekte forhold. Ti grader og sol, med et lite vinddrag. Til helga blir det ny snartur. Nå, en tur på i-bygget for å friske opp gamle kunster etter helgas konferanse. Hasta la vista!

fokus, re-fokus og anti-fokus

2010-04-26T09:34:00.000-07:00

Ny dag på Vingsand! Vilket lycks!0820ferja til Fosen. Kjørte gjennom tre snøstormer på vei ut. En hel dag med morro på Dalailama steinen. For en lykke! Avslutta med greske lammepølser og påskekaniner til halv pris i pimp. Kan det bli bedre???

Vingsand

2010-04-19T01:56:00.000-07:00

I helga var det rekrutt-/landslagssamling på Fosen. Værmeldingene så mildt sagt dårlige ut, flyene ble kansellerte, bussene gikk ut i streik, togene var fulle og torsdag kveld virket tørr vingsandstein rimelig langt unna. Thomas fikk lånt bil i oslo og kjørte med Thilo, Jakob og Tina nordover. Maria, Tarjei og Eirik heiv seg med fra Trondheim og fredag morgen la vi ut med pimp stappfull av padder i riv ruskende glatte veier og full snøstorm. Åfjord, handle inne mat, kjøre litt til, snøstorm, værskille, vingsand....blå himmel og sol. Første dagen var kald, men fin. De grisesterke kidsa lekte og koste seg med Sandviksberget. På kvelden ble det dykking etter kamskjell og tacomiddag. Dag to: Morgenøkt på langfredag, ettermiddagsøkt på gamle ørn/hueco vingsand mm. De unge lovende senka den ene bulderen etter den andre og imponerte stort. Selv var jeg bare overlykkelig over å få være ute i strålende sol/snøbyger, helt råe forhold og god stemning. Dag tre: Snøstorm! Sjekka ut langveggen, men der snøbygene var så tette at vi verken så toppen av veggen eller havet der nede. Noen klatra på langfredag og lynx. Litt mer kamskjell og dykking og så var det bare å passe snippesken og kjøre slitne padder og unger og voksne hjem igjen etter en fin helg.

Påska 2010

2010-04-09T09:48:00.000-07:00

Kjempe påske i nord! Vi våkna opp til strålende sol, blå himmel, hvitkledde topper og tørr stein (noe sig var det)hver eneste dag hele påska! Kenneth tjuvstarta og dro opp en uke før meg. Fikk gått litt toppturer med grimmy før jeg kom. Dag 1 begynte med tur på stormheimfjellet, et slaaaaakt fjell, men flott tur til tross for at de breie skia var overdimensjonerte for turen og føltes veeeeldig tunge for mine pinglete lår. Så gikk det slag i slag med skigåing, kveitespising, kakespising, øldrikking, barcelona mot arsenal t/r kamp, og så....endelig buldring! Venuspassasjen! Vi labba oss opp med truger, ski, padder, spade, kaffe, dopapir, kvikklunsj, appelsin, osv, osv, osv. Bulderen følger et riss der det kan finne på å sige ganske bra. Bulderen er lang, bratt og har massevis av flytt, men på et kritisk punkt var det p?&%¤vått og vi måtte bare stappe det fullt med dopapir. Første dagen fikk vi gått flyttet ved virkelig å være kreative mestre forbi halvmeteren med vått papir, men neste dagen måtte vi gi tapt for snøsmeltinga. Vi kommer igjen en annen gang! Uansett var det stor påskestemning i sola ved venuspassasjen denne påska:) Litt mer skiturer, litt mer leiting etter tørr stein (er ikke alltid så lett når vinteren og snøsmeltingen veksler på tida seg i mellom. Det hele ble krona med pølsegrilling i fjæra og innlevering av nok et kapittel på masteravhandlinga. Kan det bli bedre:)

påskebuldring

2010-03-28T10:03:00.000-07:00

Kenneth på Aurora Borealis prosjektet en iskald desemberdag for noen år tilbake.

Ser ut som det blir buldring i Tromsø i påska. Fornøyd!
http://www.yr.no/stad/Noreg/Troms/Troms%C3%B8/Troms%C3%B8/langtidsvarsel.html

Polarcup i Lofoten

2010-03-15T09:12:00.000-07:00

Jeg var så heldig at jeg fikk tilbud om å dra til Lofoten, Kabelvåg, for å skru Polarcup i helga. Har aldri vært i Lofoten på denne tida før, så jeg var skikkelig spent! Ankom torsdag morgen med Widerøe's rute fra Bodø City. Mellomlanda på Leknes før Svolvær. Helt rått å fly over alle de spisse fjella i bygevær, sol og snø om hverandre. Tilsammen blei det 23 ruter skrudd, 70 deltagere klatra og litt penger i matkassa. Skulle gjerne hatt mer tid til å leke meg i snøen, men det får bli neste gang. I påska går turen til tromsø, så jeg regner med at det er litt snø å ta av der også.

8.mars

2010-03-07T23:48:00.000-08:00

Gratulerer med kvinnedagen!!!

Langrenn

2010-03-03T08:42:00.000-08:00

Kenneth tok en Northug og jeg tok en Kuitunen i helga og kom oss ut på ski, fokus på klassisk og som man vet; stafett er stafett, og sånn er det med den saken. Utenfor stuevinduet ser det sånn ut at det ser veldig vinterlig ut. Det er koselig siden vi har kjøpt femten sekker med ved. Allikevel, det merkes at det går mot lysere tider. Sola står tidligere opp og går seinere ned. Det hele virker litt hyggeligere. Og ikke minst, Pimp kom ut av EU-kontrollen med null hull! den må ha arvet Kenneth sine tenner, jeg har ikke en god historikk på tannfronten. Det vil si to nye år før neste EU-kontroll og alt vel. I tillegg er det god stemning på I-bygget om dagen. Mye hard støting og akrobatiske flytt. Null svineinfluensa! Fornøyd!

Vinterleker

2010-02-23T12:21:00.000-08:00

I mangel på inspirerende bilder fra knastrende kald stein og buldring under en kald vintersol, så kan man jo more seg med å mimre over tidligere storhetsepoker, blant annet i pipen. I disse OLtider gjelder det jo å finne fram til det man er virkelig best på og så gi alt for å komme med troppen til neste OL. Har hatt et par økter på I-bygget nå og forsøker å presse kroppen litt og litt tilbake til gamle høyder. Med verkende 'brakkis' og såre magemuskler tilbringer jeg kveldene på sofaen foran OLTV og peis, med eggelikør direkte fra Havanna. Strømprisene i Trøndelag har skutt i været på to døgn, nå ligger den på 11 kroner kwh! Vannmagasinene er snart tomme og de kommer til å halvere trykket i springen den kommende tida. En slags unntakstilstand. Godt at vi får lære at verken energien vår eller vannet vårt kommer fra en eller annen utømmelig kilde. Når snøen faller på nytt skal jeg ta med meg surfebrettet (uten finner) ut i parken og leke litt. Det kan anbefales!

Her og der

2010-02-18T06:41:00.000-08:00

I helga er det klatrekonkurranse i Viñales, Cuba. Da borres det opp et knippe ruter og så er det onsight konkurranse (eller kanskje flash) med kvalik, semi og finale. Norge (les:trondheim) har et knippe klatrere i Viñales om dagen så vi krysser fingre for at de skal forsvare fedrelandets ære! På http://www.escaladaencuba.com/ kan man følge med på hva som skjer av klatring på Cuba (om man kan lese litt spansk). Jeg drar til oslo for å avholde rekrutt/landslagssamling på klatreverket i helga. Det høres nesten like morro ut! På bildet er det Jenry (la cosita som han kalles) som er omkring 16år og prøver på et stadig ugått prosjekt i Viñales, ca 8c mente dem.

11. februar 2010

2010-02-11T12:35:00.000-08:00

Ja sånn går no dagan! Har satt i gang nytt prosjekt: gå til Dragvoll HVER dag. En time til i oppoverbakke og en time fra i nedoverbakke. Jeg holdt i ti dager. Det er tjue timer gåing det. Blei så sliten og støl til slutt at jeg verken evnet å klatre eller gjøre leksene mine. Så i morra kjøper jeg meg busskort og sparer heller krefter og helse til i-bygget og lesesalen:)

I-bygget

2010-02-06T12:04:00.001-08:00

Første økt på I-bygget gjennomført! Perfekt. Noen kilo lettere, og en del svakere, men morro er det! Nå venter en del uker med hardtrening for å komme tilbake i god gammel form, og ikke minst gjøre seg klar til det store prosjektet for 2010 med sunniva og kenneth. Blir superbra! I morra er det isklatring:) Bildet (for inspirasjon) er av Espen Samuelsen på 'Brad Pit' i Peak District.

La vida es así

2010-02-01T05:19:00.000-08:00

Havannaklatreren Ricardo klatrer fem ganger i uka, som jobb maler han høye bygninger i Havanna, og nå drømmer han om å bygge et "rocodromo" - en buldrevegg der han kan trene til alle døgnets tider, bli sterk som et uvær og knuse Viñalesklaterne. Bestemora har sagt han får bygge vegg på kjøkkenet inntil han finner et mer egnet sted. Urban klatring i Havanna foregår ikke på byens mange skjeive bygninger eller gigantiske revolusjonsmonumenter. Det sørger mylderet av politipatruljer og overvåkingskameraer for. El Morro, er damtjernliknende, en borg bygget for mange herrens år siden. Parque Almendares er det andre stedet. Det er en sump. På veggen vokser det dusker av sopp og mugg på grunn av de fuktige omgivelsene. En liten elv skiller klatringen fra "El Fangito", en favelaliknende brakkeby med "illegale innvandrere" fra cubas østlige deler "El Oriente". Disse innbyggerne har kommet til Havanna i søken etter et bedre liv. Liknende bydeler vokser seg større og større for hver dag som går. De har ingen rettigheter der de er, La Libreta (rasjoneringskortet) gjelder bare for hjemstedet dems, det samme gjelder skole og helsetjenester. Samt retten til bolig og jobb. Havanna-klatring handler om å trøkke seg inn på en buss, hoppe av og kjøpe seg en cafecito på hjørnekafeen før man runder ned til cragget, henge opp topptau, for så å forsøke å finne opp varianter av varianter man har gjort tidligere. Klatringa er skitten og fæl, omgivelsene fuktige og intense, men klatring er det, og morro er det. Som overalt handler det om å henge ut med gode venner, forsøke å gjøre ting man ikke har gjort før, bli bedre og sterkere og mer motivert for hver gang.

Jeg sitter på flyplassen i san jose, costa rica. Venter på flyet til New york, spiser cinnabon og drikker te. Soloppgang etter en noe ubehagelig natt på flyplassgulvet. Baggen min bestemte seg for å bli igjen i Cancun eller Mexico city. Jeg på vei hjem. Karsten og Kristin landet i Havanna i forigårs og skal tilbringe tre uker i Vinales (!) Heldige er'em! Flere nordmenn er på vei ned og alle har dem med litt av hvert utstyr fra klatreverket til Ricardo og de andre klatrerne. Klomuttere, tak, seler, filmer, kalk..... Mot slutten av februar er det klatrekonkurranse i Vinales. Da bolter de opp tre nye ruter og så er det on-sight. Reidun endte på et sted mellom 2. og 5.plass i fjor. Blir spennende å se hvordan årets trøndere gjør det! Følg med på www.escaladaencuba.com

Hiv og hoi, nå kaster jeg loss og forlater latinamerika og karibia for denne gang.

cuba

2010-01-28T08:37:00.000-08:00

Lidelsens lidenskap

Tangoaften i Centro Habana. Innerst i det trange lokalet henger et stort bilde av en elegant herre med hatt. Vi er i 1920-tallets Buenos Aires, de store flyktningerstrømmene fra Europa har nådd Argentinas hovedstad, og i de lutfattige havneområdene, i de bitre bydelene, blir tangoen til. Blåsvarte afrikanske rytmer, blodrøde italienske, rumenske, spanske og portugisiske historier og bevegelser virvles i hop blant rotter, avkappa hønsebein og råtne matrester. Menn danset med menn. Så med horer. Først når tangoen kom tilbake til Argentina, mange år seinere, var tangoen blitt en lidenskapelig og sofistikert dans mellom kvinne og mann.

På forreste rad sitter tre kvinner. De snur seg. «Å, du er fra bacalaoens hjemland», jeg må si navnet mitt i mikrofonen, «vi har ikke spist bacalao på 51 år». De ler rått. Å, så godt det er med bacalao. Den tykkeste av de, med malte øyebryn, stram hestehale og rødprikkete kjole. Hun er antagelig nærmere hundre år. «Tenk, bacalao, med tomater, masse løk, svarte oliven, olivenolje og poteter...Åh!!» Vi får alle vann i munnen. Mannen med gitaren, han også nærmere 100 år, kommer bort. «Når kommer du neste gang?»....han venter ikke på svar... «tar du med bacalao til meg?» Han skribler ned telefonnummeret sitt på en lapp, og gir meg den. Jeg snur meg. Bakover i lokalet sitter et tyvetalls mennesker, alle et sted mellom 70 og 100 år. Kvinnene ser ut som divaer, mennene som herremenn fra filmlerrete. Gitaristen setter seg ned og begynner å klimpre. Kveldens vertinne begynner ut med en av sine egne sanger. Vi kan kjenne luktene, lydene, smerten, lengselen og fortvilelsen fra de skitne nattklubbene, de trange smugene og de fuktige brakkene. Det er lidelsens lidenskap. Den skingrer og vibrere, blodårer, sener og muskler spenner seg. Maria, amor, corazon og dolor. Det synges om Machiavelli og Obama, og at «nothing change except the name.» Så er det kaffepause og kollekten sendes rundt. Ti artister senere (halvparten av publikum viste seg også å være sangere), kommer glansnummeret. Vertinnen har en overraskelse til oss. Ut kommer ungdommen. Hun er nærmere førti, men likevel. Hun kommer rett i fra Havannas gater, rått seksualisert og vulgært. Kullsvart hår, hvite striper, glitrende øyevipper, likblek hud, lange rødlakkerte negler, lange svarte lateksstøvler og svart kort kjole. Hun takker publikum for å ha lært henne alt hun kan, og så drar hun til. Hun river oss i fillebiter. Stemmen hennes går gjennom marg og bein med århundrelang smerte. Ferdig fordøyd, spytter hun oss ut igjen og etterlater oss i rennesteinen. Lykkelige av fortvilelsen vi har fått kjenne på.

Jeg er tilbake paa cuba. Snart er turen over og jeg gleder meg til hverdagen. Det har vaert et spennende gjensyn. Jeg har gjort en haug med intervjuer. Spansken min er bedre og jeg naar lenger, faar mer kunnskap. Paa grunn av alle intervjuene har jeg ikke hatt tid til aa klatre for mye. Ikke hatt tid til aa dra til Vinales heller. Ble en tur paa El Morro og en tur til Parque Almendares. Begge stedene i Havanna. Det skal litt til aa holde hodet over vannet her. I hvert fall for meg. Man ser saa mange ting som maa fordoyes, saa mange samtaler som kan rive deg i stykker, men man kan ikke la seg bryte ned. Det gjelder aa laere av cubanernes maate aa holde hodet friskt paa, hvordan flykte avgaarde i tankene. Naa barer det hjem til peiskos,skigaaing, lesesal, lunsjpauser, i-bygget og alle dere der hjemme. Jeg gleder meg!

Out of the hot and into the cool..

2010-01-17T09:33:00.000-08:00

Da var jaggu hverdagen der igjen! Slutt på sene frokoster med stekte egg, ferskpressa guajabajus og nybrendt kaffe, slutt på sprelske kjøreturer til ukjente strender akkompagnert av kokoskastende brøleaper, slutt på sene kvelder duvende på stillehavets lune dønninger direkte importert fra stormer i Australia..

Ja, ja.. dere skjønner sikkert at vi har hatt en okey jul!! Tror det var tilnærmet livsnødvendig etter en lang og slitsom høst med mye sykdom og tunge studier. Marianne har riktignok ikke helt forlatt de sydlige breddegrader helt ennå. Hun benyttet sjansen til en snartur "over" til sin elsk/hat destinasjon, Cuba, for å besøke nye gamle kjente og fullføre sitt studieopplegg.

Jeg måtte imidlertid vende nesen hjemover. Rent bortsett fra at jeg noe motvillig måtte la Marianne bli igjen, var det slett ingen nedtur å komme hjem. Trondheim har, tru det eller ei, også sine fine sider! Ved siden av det fine privilegiet det er å i det daglige forsøke å avdekke noe av sannheten bak naturens små og stor undre på statens regning, skjer det også ett og annet spenstig innimellom. I går måtte jeg børste støvet av mitt etter hvert nokså vellagrede isutstyret. Sjebnen hadde seg slikt at min årlige utskeielse i det vertikale frosne vannet skulle bli av det litt spenstige slaget. Jeg og Ove teamet opp og fikk oss en uforglemmende tur opp den bratte, og relativt harde klassikeren, Øysandpillaren.(3 taul, WI5+) Sinnsykt bra støtet av Ove på cruxlengden! Trøndelag - Nord-Norge. 0-1!!

Kenneth

08.01.10

2010-01-08T16:45:00.000-08:00

Etter fantastiske to uker med iherdig surfing, piña colada og fiskeretter i alle former er vi naa tilbake i san jose, costa rica. Vi surfet paa oss baade voksutslett, skrubbsaar, kul i hodet, slitne skuldre og forkjoelelse, og vi ble ganske saa gode etterhvert ogsaa (syns vi ihvertfall selv). Det hele endte med at vi trappet opp et hakk og dro paa proff-stranda der bolgene vokste seg storre og storre utover dagene, og amerikanere paa longboard og cowboyhatt kom flyvende fra alle kanter. Vi har hatt jevnt 30grader i vannet og paa land, jevn promille og tiltagende brunfarge...Eneste som mangler naa er egentlig at det hadde staatt El Paso (les:Hueco) paa billettene vare, og mott opp med prinsen og hans hoff der et par uker. Neste gang! det ser saa utrolig deilig ut med grisebratt og iskald akrobatikk! Jeg savner det. Men: Kenneth drar i morra hjem til trondheim og paa min billett staar det faktisk havanna... Et par uker med intens jobbing haaper jeg at det blir. Maalet er aa faa gjort mange og gode intervjuer til oppgaven min. Spansken flyter bedre naa, avtalene er gjort og kropp og sjel klar for intense cuba. Jeg gleder meg veldig til snoe, is og grisekrimping paa ibygget naar jeg kommer hjem. Lungene er friske, skuldrene sterke og motivasjonen paa topp. Blir forhaapentligvis en stund til jeg drar ut av norge igjen naa! Haaper dere har det bra alle sammen. Lover at bilder kommer snart Benjamin har fiksa det:)

Godt nytt år!

2009-12-31T06:02:00.000-08:00

Hallo godtfolk.

I dag er det nyttårsaften! Her har vi frisk bris, fralandsvind, nærmere 30 grader og sol fra lettskya himmel. Vi sitter og nyter en hyggelig frokost blant bananpalmer og grønne papegøyer. I dag er planen å dra til Playa Maderas for en skikkelig rumble i bølgene, får så å gjøre seg klar til familiemiddag med Kirstis nicaraguanske venner. Klokka tolv skal en dukke i menneskestørrelse (som representerer 2009) brennes, slik brenner man det gamle året og ønsker det nye velkommen. Mor og bror drar til flyplassen klokka to i natt og rekker akkurat og ønske det nye året velkommen før de må dra.

Nå har vi altså karret oss til Nicaragua, nærmere bestemt San Juan del Sur. Landsbyen er en fin blanding av smått oppkommende turisme, nicaraguanske ferierende og fiskelandsby. Vi menger oss med den ypperste av den ypperste fiffen i nicaragua, spiser ved de rikes bord og blir tatt med til de private strendene deres....Vi har fått surfa en del (endelig uten våtdrakter siden vannet har omkring 29 grader), og Kirsti hatt sin surfeleksjon (bilder følger). Vi hadde en fantastisk dag i egen minibuss (og guide) der vi kjørte til nicaraguasjøen, tok båt til Omitepe (en øy med to vulkaner) og tilbragte hele dagen der. Fantastiske strender, jungle-bush-walk (med slange) og fantastisk mat. Jeg og Kenneth har en uke igjen hvor vi håper å få surfa mest mulig, kanskje besøke Granada en tur og ellers bare slappe heeeelt av. Dagene føles som om de flyr avgårde, men energien og den gode helsa er tilbake, og det er ubeskrivelig deilig. Klok av skade fra cubaoppholdet, så holder jeg meg nå unna de store dosene med ris og bønner, og på den måten håper jeg å ikke se ut som en karbo-ballong når jeg kommer hjem igjen. Den sjette januar drar vi til San Jose og den niende flyr Kenneth tilbake til Norge og jeg til Cuba.

I går var vi på turens første konsert! I god Reggaestil danset vi mininyttårsaften velkommen. Herlig konsert der king tubby, bob marley og nicaraguanske folketoner møtte hverandre. Våre tanker gikk til alle våre reggaeelskende venner. Neste gang må dere bli med!

Mer tekst og bilder følger når Benjamin får fiksa dataen min!

Ha en riktig god nyttårsfeiring alle sammen!

24.desember

2009-12-24T14:07:00.000-08:00

God jul alle sammen! Vi befinner oss i San Jose, hovedstaden i Costa Rica. Etter aa ha fortaert "beef rap" paa flyet fra new york har vi begge liggi horisontalt et par dogn naa, billibg tarmskyll med andre ord. Mor og bror skulle ha ankommet nicaragua i gaar tror jeg, men snoe og tyvaer i london kompliserte det hele. Naa er de i Housten, paa vei hit til costa rica...(?) Hvordan det hele skjedde vet jeg ikke. I morgen tidlig er planen aa dra tidlig til san juan del sur der vaare rike nicaraguanske venner venter paa oss med omtanke og velvaere...haaper bare mor og bror faar bagasjen sin som har blitt borte paa veien fra london til housten...Complicado! San Jose ligger nydelig til paa 1100 meter med svaere vulkaner paa alle kanter. Det er i overkant av tjue grader og deilig frisk luft. Ikke heseblesende mye julestemning her, men tenker litt paa dere som feirer jul der hjemme og haaper dere skaaler for oss som befinner oss langt langt borte. Til forskjell fra cuba saa faar man tak i saa aa si alt her, masse butikker med billige produkter. De amerikanske kjedene ligger paa rekke og rad, macdonalds, burger king, macdonalds, burger king, osv. Costa Rica har visstnok lagt ned militaeret sitt og satser heller paa forsvar fra de mange USAske militaerbasene i landet. Lurer paa om det er en sammenheng mellom alle kjedene og alle basene?

I mens vaare saare mager heles venter vi paa mor og bror, og synger julen inn med den svaert saa omsorgsfulle homsen federico som driver hostellet vi bor paa.

God jul til alle dere der hjemme i stua! Naa er det snart natta for dere og all maten og pakkene er fortaert. Haaper dere har koset dere! Store klemmer fra marianne

I Verket

2009-12-16T03:57:00.000-08:00

Ja, så var e jul igjen da! Kalklunger, tjelmelandveggen og øl på klatreverket. Det er så koselig, samme gamle gjengen. Som bare blir bedre med åra - både på øl og og flytt. Bicepscurl er i vinden (bortsett fra hos Memeth da, som fokuserer mer på fotarbeidet). Alle er litt sånn forventningsfulle, virker som de er på vei noe sted...Hueco, Nice, Spania, Lesja, på hytta, ja det er mye rare steder folk velger å tilbringe jula, for min egen del går turen sørover. Om få dager dumper vi ned i tredve graders deilig, helbredende varme. Mmmmm, det skal bli godt for slitne kropper og sjeler. Tre uker med vann i øra og sand i nesa. Turen går først til san jose i costa rica, så videre til san juan del sur i Nicaragua der vi skal møte opp med bror og mor i en uke. Etter det må vi vurdere om vi skal teste ut turistgettoen i Costa Rica eller ensom-bølge-rytter-varianten i Nicaragua. A luego a todos! Og ha en riktig god juuuuuul og et sprakende godt nytt år!

Å så var tiden kommet for å mimre litt...

2009-12-08T12:45:00.000-08:00

Vi befinner oss i det herrens år 2005. Turen understreker lo mejor and the very best innen retrobuldrestil. Det absoluttet fokus lå definitivt på at bilen skulle holde turen, den hadde allerede klart turen fra det høye nord i vårt langstrakte land og nå venta andre etappe: oslo-fontainebleau-cresciano-chamonix-fontainebleau-oslo. Alt lå til rette for the ultimat retrobuldretur. For første gang skulle vi kjøre med egen bil ut i verden. Ut på DAS AUTOBAHN! Ville bilen holde? Den hadde ennå ikke vært over 80km/t (den har jo bare fire gir). Da vi ankom Font var det varmt. Vi møtte på en annen gladgjeng med nordmenn, nemlig samuelsen, DJ Calva, Stian fra Ona & co. De hadde vært i Magic...og kunne fortelle om fantastiske forhold. Det var noe, ja...magisk over det hele...og vi ble frista av dette nye, men snøen var kommet og veiene stengt. Sveits var noe nytt. En del hadde vært i Cresciano og skrytt det opp i skyene. Men i Font hadde vi vært mange ganger før. Fontainebleau - en garantert suksess...croissanter, eclair med kaffesmak (ble en ny suksess), müslibrød, fotarbeid, hard klemming av stein, innimellom en tur på bassenget i byen med de strenge resepsjonistene. Etter noen uker i Font satte vi turen mot Cresciano i Sveits. En episk kjøretur endte i triste, fuktige og dypt katolske dager i landsbyen nedenfor feltet. Etter tre dager med forgjeves leting etter linjer, vakre linjer, linjer til å bli forført og beruset av, dro vi derifra. Vi hadde ikke hørt om Brione, vi hadde hørt om Magic, men det var snødd ned. Det hele var litt trist i Cresciano der vi campet ved siden av en gjennvinningsstasjon for glass og metall. Chamonix! Krystallklart og vakkert. Skjønn natur og herlig forbrukerisme i herlig forening. Fantastisk og campe midt i chamonixsentrum, nærmeste steinovnsbakeri tjue meter unna hver morgen, verdens beste utsikt og verden beste retrobuldring. Hvorfor dro vi aldri opp på de høye toppene og klatret de vakre granittveggene??? Veit ikke. Buldring var tingen. Buldring og ferske bakevarer. Og å være på tur. Vi hang nede i skogen på forholdsvis grov, litt fuktig, og definitivt gjennomchippa stein. Og vi storkoste oss i god retrostil. Prøvde oss på litt franske gloser, shoppa fancy tøy i de mange butikkene, nye klatresko, en kile...sånn gikk dagene til vi en dag våknet og følte oss klare for en ny tur til Font. Det var jo tross alt Font som gjaldt syntes vi. Kenneth mente dessuten at jeg burde slutte å spise så mye ferske bakevarer og heller gå over på müsli en stund. Nuvel nuvel. Tilbake til Font gikk vi i god retrostil inn for å bare klatre på steder vi ikke hadde vært før. Noe som innebar en god del leting og kjøring rundt omkring for i det hele tatt å finne områdene. Morro var det lell! Etter atter noen uker var det greit å sette seg i bilen og legge på veien hjem igjen. Jeg lengter tilbake....åhhh som jeg lengter tilbake.

7 horas

2009-12-07T12:16:00.000-08:00

7 horas...
Corriendo por la ciudad
7 horas...
Mis piernas no dan a mas
7 horas...
Empiezo a estar del revés
7 horas...
Te voy a volver a ver

Y no se hace cuanto tiempo
Persigo este momento
Pensando suave y lento
En cada movimiento

Se mezcla la nostalgia
Con la sangre que baja
Y sube toda junta para inundar mis ganas
No consigo actuar
Me bloqueo al pensar
Los nervios me aprisionan
Ya no puedo más
Se acaba la reserva
Me quedo sin paciencia
Cada minuto se hace un mundo
Y todavia quedan

7 horas...
- Bebe

Moods of Norway

2009-11-27T08:21:00.000-08:00

Noen som husker denna karen?

Gratulerer!

2009-11-23T08:23:00.001-08:00

Gratulerer så masse til frk Reidun Bolsø med knallsterk 2.plass under helgas Nordisk Mesterskap i Buldring i Danmark! Gamle Norge er stolt av deg!

Våren er her

2009-11-19T10:05:00.000-08:00

Marianne varmer opp, Pablo rydder pad og Kenneth tar bilde på Harbak i fjor høst

Fordelen med å ikke kunne klatre inne, noe jeg ikke kan pga de puslete lungene mine, er at man da må klatre ute! Her i Trondheim har våren kommet og vi har fått et par-tre dager ute på tørr stein den siste tida. Det er som å få livskraften tilbake. Virkelig. Det er som å skru på en bryter. "Velkommen tilbake til livet". Det er merkelig, men det er faktisk sånn at steinen, de små listene, hullene, og meg, oppover, gjør livet så mye hyggeligere. Vårpsyken er på plass, kroppen er litt kjeitete og uvant, men det deiligste er det altoppslukende fokuset.

Vinterbuldring

2009-11-05T08:14:00.000-08:00

Tenk deg at sola står lavt på himmelen, men gir allikevel fra seg en forsiktig varme, som et tegn på liv. Lufta er crispy. Snøen har lagt seg som et tynt lag over byen, ennå ikke gjort svart av bilenes eksos. Det er på tide å komme seg ut å buldre.

Buldring om vinteren har en annen karakter enn om sommeren. Buldring handler om møtet mellom deg og steinen. Men buldring handler også om all den tiden du står med dunjakke og kaffekopp og ser på kompisene dine buldrer, diskutere flytt, spise boller fra Statoil og kjenne sola gir fra seg den siste varmen føre den går ned bak en knaus. Buldring om vinteren handler om å stå opp i mørket, kjøre ut mot kysten i en kald bil og vasse i snø ned til stranda der steinene ligger. Med medbrakt piassavakost blir bulderen renset for nysnøen som har kommet over natta, dopapir og tamponger sørger for at ingen tak er fuktige. Vinteren er nemlig tiden for å gå prosjektet man måtte gi tapt for i de varme sommermånedene. Når gradestokken ligger å vipper så vidt over null er friksjonen som best. Der du i sommer gang på gang glei av steinen og la igjen litt etter litt av den dyrebare fingerhuden, er du om vinteren som støpt fast i steinen og kan forsøke deg på neste flytt.

Buldring om vinteren krever sin buldrer. Og jo lenger nord i landet man bor, jo mer dedikert må buldreren være. Mørketidsbuldreren er den mest ivrige. Hun befinner seg under steinen allerede før det første lyset har knivet seg fram gjennom mørket. Mørketidsbuldreren har knappe to timer på seg før mørket atter har slukt steinen. Men Mørketidsbuldreren vet råd. Hun har utstyrt seg med et dusin hodelykter og lommelykter som skinner på de hvitkalkede takene. Buldringen kan fortsette. Når nordvesten blir for sterk og musklene for ømme pakker mørketidsbuldreren padden og vasser sin vei ned til bilen igjen. Forsiktig må hun kjøre på de glatte veiene tilbake til byen som venter i det fjerne.

Alzheimer

2009-11-03T04:14:00.001-08:00

Det er som om man beveger seg inn i en helt ny verden hver gang man trer over terskelen til et nytt hjem, et nytt bekjentskap. Møtet med et nytt menneske eller en familie er med på å fortelle meg historien om Cuba. Et hjem forteller så mye om folk. I sitt eget hjem forholder man seg til sine egne ting, sin egen rytme, man har selv utformet sitt eget hjem, det er en del av deg. Blir man invitert hjem til noen blir man samtidig invitert til å ta del i livet til eieren av dette hjemmet. Jeg husker oldemora som bodde i det som liknet et skjul, et skur, i den beryktede bydelen Marianao. Havannas svar på Bronx i New York. Ei lita krok på 98 år som ikke kjente igjen oldebarnet sitt. Hun begynte å slå etter han med krykkene sine da vi kom. Han lo og ertet henne, fikk roet henne ned og de endte i en varm omfavnelse. Vi gikk alle tre inn i huset hennes. To hunder fra gata fulgte også med inn, la seg ved føttene på oldemora der hun satte seg på en stol i entreen. Hun var nesten blind, men viste meg plass på stolen ved siden av seg. Sekker med sementblanding og ulike redskaper fylte hjørnene i rommet. Det var en oppbevaringsplass, for redskaper og gamle slektninger. I naborommet stod en stor seng dekket av et laken med blå blomster. Jeg kan ikke huske ansiktet hennes. Vi så på hundene, hun strøk de kjærlig over ryggen, de trykket seg til beina hennes. De var gode venner de tre. Jeg husker hendene hennes og hjemmet hennes. Blodårene bulte ut av den tynne, mørke huden. Neglene var vakre og velstelte. Hun tok tak i hendene mine. Kjente på de, snudde på de, og smilte. «Arbeidshender», sa hun. Hjemmet hennes manglet elektrisitet. Noen få lysstrimer kom inn gjennom skalkene i vinduene. Gulvet, veggene og taket, alt var som jord. «Jeg er så alene», sa hun, «ingen bryr seg om meg». Oldemora led av Alzheimer, en sykdom som angriper hukommelsessentrene i hjernen. Hun husket ikke at barnebarnet hennes og hans familie bodde i nabohuset. At de pleide henne og lagde mat til henne hver dag. Der inne i mørket var det bare henne, og de to hundene hennes. Jeg var ikke inne hos oldemora mer enn i ti minutter, men vårt møte gjorde sterkt inntrykk på meg. Hun husker ikke lenger meg, men for meg var hun en som gav meg tillit til å slippe inn i hjemmet hennes, jeg fikk ta del i en liten bit av hennes virkelighet. Nå kjenner jeg hjemmet og bydelen hennes. Jeg vet hvem som pleier henne og tar seg av henne. Jeg vet at hun har mest tillit til de to hundene sine. De er de mest trofaste i tilværelsen hennes. Jeg kjenner datteren hennes på nesten 80 år, jeg kjenner barnebarna hennes, oldebarna og tippoldebarna. Der satt hun i jordhytta si, hun var ikke glemt, men på grunn av sykdommen var hvert besøk bare der og da for henne, og så var det som om hun aldri hadde hatt besøk noen gang. Denne kvinnen som hadde skapt liv til så mange. Hun var eldste av fem generasjoner nålevende cubanere. Hun ble født få år etter Cubas frigjøring fra Spanias kolonimakt. Slaveriet ble forbudt bare få tiår før hennes fødsel. Hun var 98 år og jeg følte meg privilegert som fikk sitte der ved siden av henne, med mine hender i hennes, og se på hundene som sov tungt og trygt på føttene våre. «Kom snart igjen!» ropte hun i det jeg bøyde meg ut av den lave utgangsdøren på huset hennes. «Selvfølgelig!» ropte jeg tilbake.

Salud!

2009-10-31T03:41:00.000-07:00

Hippetihippetihoppandidontstop! Pandemien raser! Etter tidenes værste høstsesong for min egen del håper jeg at vinteren og våren skal bli min tid. Jeg er regelrett dritt lei av skranten helse og inneliv. Gleder meg ubeskrivelig mye til å kunne være ute en hel dag, buldre, gå på ski eller leke meg med mitt splitter nye snowboard i fjell og føyk. Jeg har innsett nå at god helse er en av de mest grunnleggende og viktige kvalitetene i livet. I hvert fall hvis alt du stort sett liker å gjøre beror på nettopp det. I går slo det meg at jeg savner de brutale wipeouts'ene på Unstad, jeg savner alle bulderne jeg ikke kommer meg opp, alle rutene jeg har psyka ut på, alle bakkene jeg har pint meg opp, alle de kjedelige og regnfulle joggeturene, all kjøringen til cragget, jeg savner vannblemmer og blodblemmer, jeg savner å være overtrent, å måtte teipe ringbåndet, jeg savner å skippe hviledager. Å gud som jeg savner å skippe hviledager! Jeg savner å henge ut og koke nok en espressokanne på cragget, spise tørre brødskiver i gjennomsiktig plastpose, tørke tak med dopapir, pusse vekk kalk fra iskald stein, stå med iskalde føtter i stive klatresko, med dunjakke, kald. Skli avgårde på padden som ligger på sammenpakka snø, slå på hodelyktene når det lille lyset forsvinner og mørket har tatt over. Jeg savner dårlige forhold. Jeg savner irritasjonen over dårlige forhold og dårlig form. Vespaboller! Jeg savner overprisa boller på vei til Stange. Nuvel. Mitt ønske for det neste året er å få oppleve alle disse tingene atter en gang. Fordi jeg vet at om jeg får det, så betyr det at ihvertfall helsa, er i orden.

Irland

2009-10-23T12:13:00.000-07:00

På søndag drar vi til Irland....Hæ? Har du ikke hørt om The Burren; "the busiest quiet place in the world". 200+ routes ranging from VD to E8. The magic grade being around E3. Lots of Guinness and fiddle-de-de music can be found just down the road...Vi lader opp med litt seriøs westcoast surfing og flørting med irske Eer før det braker løs i Tronds femtiårslag på fredagen! Hiv og hoi!

ENDELIG!!!

2009-10-20T00:47:00.000-07:00

Endelig er jeg på bedringens vei! To måneder på sofaen har tatt på, men på søndag kom forløsningen. Sola skinte (det regnet ihvertfall ikke) og vi satte oss i Pimp for å kjøre å leite etter buldre! Kom til et herlig landskap. Lungene virket som de skulle, kroppstemperaturen forholdt seg rolig og energien boblet. Det var en ubeskrivelig deilig følelse å endelig kunne være på stein igjen. Jeg ble så rørt at jeg måtte felle noen tårer. Nå er det snart slutt på antibiotikaen og jeg satser på at bakterier og virus er long gone! Kanskje får jeg til en tur til ut på stein denne uka. Må fortsatt være litt forsiktig, men herregud, man setter virkelig pris på å kunne være ute etter en sånn høst som jeg har hatt.

Vingsand revisitado. Hasta cuando?

2009-10-04T13:01:00.000-07:00

fine tak. mange mennesker. liten hytte. fint vær. nye buldere. sjokkvåkning. sprengt blokade. lite penger. Este fin de semana fuimos a Vingsand para celebrar mis cumpleaños. Caroline y Therese, las lokitas fuertisimas, estaban visitando y tambien una pila de gente de Trondheim. Yo estaba enferama como siempre y me puse mas o menos muy depresiva cuando no pude escalar. Pero hizimos una buena fiesta, pollo con arroz, cerveza, sherry y 2 kg smågodt. El tronco Olsen encontro problemas nuevas, las lokitas fuertisimas hicieron flashes y tomaron como los ancianos! Ahora hemos comido fiskeboller i hvitsaus con indiakrydder, un especialidad superloco de noruega. Mañana se vayan las chicas y les voy a extrañar mucho! Y mañana mismo tengo que mandar 25 paginas sobre relaciones de poder en Cuba. Ay mis dios, estoy en candela. Como extraño mi salud y mi libertad. Heroes er zeros sier El Tronco. Yo y el Tronco estamos pensando en pasar un año afuera, bloody hell, por que no Buenos Aires o Santiago de Chile? Vamos a ver!

Endelig Bohuslän!

2009-10-01T12:12:00.000-07:00

Hadde en fantastisk tur til Bohus forrige helg. Er like værsjuk igjen nå, men det var uansett en herlig tur! Högberget på fredagen, Häller på lørdagen og et forsøk på Ulorna på søndagen. Siste dagen endte i regn, men... Häller er det nye (og gamle) favorittcragget. Sola steiker, hestene tramper under deg, sprekken fyker oppover veggene. Det er bratt og eksponert. Klockrent! Kileklatringen har jeg ikke gjort alt for mye av de siste par årene, men herregud så morro det er! Får et fokus som er helt deilig i en hverdag som preges av å bruke hodet som en svamp (suge opp, holde på det som er sugd opp, for så å vri det ut igjen et annet sted). Tankene går i ett, men på Häller...ahhh! Det var helt nydelig!Tusen takk til Sunniva som plukka oss opp på Rygge og holdt seg tolmodig i ro på hytta når hun var syk. Og tusen takk til OK sin leide hytte. Og sist, men definitivt ikke minst: tusen takk til alle de vi forstyrret i det vi trådde inn på dette gårdstunet! Beklaget at vi forstyrret dere og at dere måtte trekke dere inn i vegger og bilder og lamper og tak!

Forrige Vingsandtur

2009-10-01T12:01:00.000-07:00

Det var en gang for veldig lenge siden i Trondheim at vi hadde noe de kalte for sol. Det var den gangen for lenge sida og siden har vi ikke sett mer ti'n. Savnet blei for stort her en kveld og fingrene begynte å løpe over tastaturet. Mon tro om det finnes billige billetter til Rygge? Hva med Bohus i helga? Klikkklikkklikk. Svuppsvupp. Så var vi i bohus.

Bohuslän!

2009-09-17T10:49:00.000-07:00

Jess!Da blir det Bohuslan fra i morra tidlig av og fram til mandag!!! Værmeldingene for Trondheim er trøstesløse, regnet har hamret mot det som finnes av vindusruter i dagesvis nå. Tåka ligger tungt over Fosen. Lufta på lesesalen er tyngre og fuktigere enn aldri før. Tastetastetaste på tastaturet. Hamrehamrehamre på ruta. På I-bygget er godtfolket begynt å etterlyse munnbind. Kalkstøvet ligger tett. Krimpene kjennes vondere enn noen gang. Det var ikke denne Fosenhøsten jeg hadde venta på! Nei faen, vi ringer Sunniva og hører om hun er gira på å plukke oss opp på Rygge og så kjøper vi billett. Jess! Klaffklaffklaff! Roastbeef og Folköl, det er så bra...av folköl blir man verken blakk eller fyllesjuk. Den perfekte støtepilsen. Har ikke klatret kiler på evigheter, men pytt la gå, det er vel som å lære å sykle. Har man lært det en gang så kan man det lissom. Håper å få møtt så mye hyggelig folk som mulig! Klatret mest mulig og hilst på flest mulig kyr! Jeg gleder meg!!!! Også skal jeg ta i bruk mitt nye ÅTTIMETERSTAU! Og de nye fine danseskoene fra Madrock, specially constructed for kileklatring når du vil det, og den bratteste buldring når du vil det. Og til sist: Obama forlenget mandag 14.september handelsblokaden mot Cuba for atter et år. Stikk i strid med FNs resolusjoner de siste 17 årene. Miamivice!

Å så var tiden kommet for å mimre litt...

2009-09-04T08:41:00.000-07:00

Unstad wipeout camping Bonanzaaaa!

2009-08-22T11:50:00.000-07:00

Señor Grimmy esta visitando escritoro: Unstad wipeout camping Bonanzaaaa!

Uiuiuiuiuiuiuiuiuiu...Happy Grimmy. Me haz been doing surfing with number two people in the world. Give it up for Bottomturn-Kenneth and Lip-launch-marianne. Respect!

Camping is here to stay. Volkswagen caravelle camping har vist seg fra sin beste side og tilrettelagt for bopæl med seaside view ved unstad strand. Og det i et område med byggestans.
Mest populære rett: Unstad wipeout, blandes i en gryte: Brun Lapskaus, ertesuppe og medium harsknet kjøttpølse. Hmm...hehe. Ved siden: Polakkbrød. Drikke: Nordlandspils.

Marianne tilbrakte mest tid i gröna rummet, men pga mye rush på lipen ble hangtimen ofte omgjort til quality underwater downtime.
I en alvorlig tumult kom Marianne til å maltraktere 6,6'en sin. Kenneth utnyttet da på mesterlig vi sine nyvunnede kunnskaper innenfor matematikk og generell vitenskap og satte sammen de sykeste algoritmene for å regne ut mengden epoxy som kreves for å reparere et surfebrett, men dessverre gikk det med han som alle andre genier som var forut for sin tid. Teorien passet ikke dagens realitet og hullet ble større en mengden epoxy. Jorden er med andre ord enda flat. Med en hurtigherdende epoxy ble gode råd dyre og hullet ble fyllt med diverse diverse. Brettet ble forøvrig brukt neste dag med stor suksess...

Nå tilbringes de siste timer på bryggen i Kavelvåg. Kenneth er skuffer seg over å enda ikke har fyllt 30 år , men han har fått whiskey og jordbærkake og gleder seg nå over å enda kunne glede seg til å bli 30. Hurra for 29'åringen.

PS: Grimmy har akkurat gruseknust Marianne og Kenneth i biljard, og dermed må alle stemme Frp til høsten. O'alle hjerter gleder seg!

Señor Grimmy - La Bruja - El Tronco - Señor Pimp

2009-08-18T08:47:00.000-07:00

Marahaba! På plass i Tromsø. Isnende vind, åtte grader og regnregnregn. En lang sommer nærmer seg slutten:Cuba-oslo-trondheim-vingsand-trondheim-vingsand-trondheim-osv-lofoten-tromsø-finnmark-tromsø-trondheim-oslo-tromsø.......og nå....lofoten for surf og lek med stein. Med på turen blir Señor Grimmy, Tromsøs store sønn, biolog, knivmaker og generell entusiast, La Bruja (den pengelense heksa), El Tronco direkte fra ensom majestet i barentshavets monsterbølger og selvfølgelig Señor Pimp som ALDRI GIR SEG! Seks av åtte drivknuter er bytta ut, nytt luftfilter og oljefilter er på plass og en eller annen reim fornya. Brødene er bakt og bilen er snart fylt til randen med mennesker, øl og utstyr!

=OSLO

2009-08-09T03:11:00.000-07:00

Denne uka satte vi snuta sørover mot familie, regresjon, vektorberegninger og akordbetaling. Øyafestivalen er utsolgt, studielånet har kommet - men er allerede brukt opp, folk er på ferie og koser seg i godværet, imens regnværet alltid vil følge etter akkurat deg. Snart er det Stortingsvalg og Siv Jensen og Erna Solberg blir våre nye ledere. Jeg har mottatt årets medlemsbevis og invitasjon til kirkevalget uten å vite at jeg noen gang har vært medlem i den norske statskirka. Så kommer skolestart og masse forelesninger og oppfølging som ikke er fordi det ikke finnes ressurser til det. Når du etter noen uker ikke har gått på de forelesningene og ikke har fått den oppfølgingen som ikke finnes, så begynner den friske høstlufta å nå nesa di. Steinen er nedkjølt og bladene skifter farge. Fosen roper på deg, men det gjør også Font (ihvertfall på meg). Det er som om den crispi høstlufta går rett til hjernen, gjør en dobbel loop og setter rett i gang med å aktivere bleausarden i deg. Det er lenge siden jeg har vært i Font nå. Det begynner å bli på tide. Må bare få meldt meg ut av statskirka og levert stemmeseddelen til stortingsvalget først.

En cubansk peso

2009-07-25T08:55:00.000-07:00

Café

Frokost på cubansk vis består av en liten fingerbøllstor kopp med kaffe og sukker. Uten overdrivelse inneholdt kaffen femti prosent sukker. Brød er rasjoneringsbasert og man får tildelt et rundstykke per hode per dag. Kaffen er dermed det som holder en gående frem til lunsj eller kanskje til og med middag. Et par slike cafecitos i løpet av dagen reduserer behovet for mat drastisk.

Algo frito

«Jeg spiser ikke det der» sier Elena med grimase om munnen og nikker mot den friterte fisken i brød jeg akkurat har tatt en stor bit av. Sulten som jeg var har jeg allerede fortært et slikt brød med fritert fisk. Det smaker fortreffelig. «Hvorfor ikke?» spør jeg forundret. «Den fisken går i elvene og spiser rotter og andre skadedyr» sier hun alvorlig. Jeg kremter, ser ned på maten jeg har i hånden og fører den til munnen for å fortsette å spise. Så ille kan det da ikke være. Hvorfor alt friteres er jeg usikker på, men slik er det. Og etterhvert vender man seg til å spise udefinerbar fritert mat på gata, eller man avstår fullstendig, slik min cubanske venninne. Bedre med en vassen pizza eller en rumlende mage, enn rottespisende fisk fritert i gammel olje.

Yoghurtis i kjeks eller plastkopp kan kjøpes i gatebodene, men det store samlingspunktet for iskremelskere er Copelia . Det er skrevet mye om fenomenet Copelia. Utprøvd og utskrevet om køståing, venting, ublid behandling fra serveringspersonalet sin side, skuffelsen over at det er tomt for sjokoladesmak og gleden over den utvannede isen når den endelig kommer. En tur til Copelia kan ta to timer eller mer og selve isen er spist opp på et par minutter. Det er skrevet om kalsium og proteintilskudd, sukkeret, melkeproduktene. En kjapp konklusjon om at det er billigere å kjøpe is her enn i butikkene. Kanskje det ikke finnes i butikkene. Antagelig ikke. Utenfor selges kjeks. Is blandes med kola og drikkes som milkshake. Ubrukte flasker sendes videre til neste bord og så til neste bord. Og så går man. Med smeltende is i en boks under armen, kanskje til ventende familiemedlemmer der hjemme. I gatebodene skifter utvalget i smaker fortere enn du kan si «is». Bakerst i køen gleder du deg til en god porsjon mangois. Halveis er du overbevist om at karamellis faktisk er verdt å stå i kø for. Vel fremme i kassen står du med sjokoladeis i hånda og betaler fornøyd 1 cubansk peso for favorittsmaken din. Enda et måltid er sikret og du ser for deg at du kan gå noen timer til med denne pesoen i magen.

Pizza

En pizza koster alt fra to til ti cubanske pesos alt avhengig av kvalitet og innhold på ingredienser og steking. Pizzaen består av hvetebunn, en form for enkel tomatsaus og ost. På de fleste pizzaer som selges er bunnen og osten like bløt fordi stekingen har blitt avbrutt på et prematurt stadie. De fleste som spiser slik en pizza ruller den sammen og spiser den som en pølse. Noen ganger kan man bestille pizza med chorizo, skinke, løk, eller paprika. Noen ganger er bunnen sprøstekt og osten tilnærmet crispy, deigen har fått en dæsj med olje og med litt salt på toppen, smaker det hele fortreffelig. Jeg spiste pizza første kvelden i Havanna. Jeg har aldri vært tilbake på det stedet. Det lå i en bakgate i nærheten av mitt første bosted. Jeg og Kirsti hadde flydd og reist i et døgn, vi var sultne og lystne på noe å bite i og en øl. Det var tøft å forlate rommet sitt i mørket den kvelden. Stige inn på den opplyste utekafeen og kjenne alle blikkene rettet mot seg. Vi smøg oss så usynlig vi kunne bort til disken, prøvde å få øyekontakt med en av personalet, lyktes til slutt og sa pizza tre-fire ganger uten at de lot til å forstå hva vi ville ha. Jeg måtte peke ned i kjøledisken og si pizza en femte gang. Nøyaktig tretti sekunder senere var pizzaen tatt ut av fryseren, satt inn i mikrobølgeovnen og ferdig med et klingende «pling!». Etter nye tretti sekunder stirret vi fortapt ned i hver vår stadig frosne pizza med pølsebiter og klemte hånden hardt rundt hver vår øl. Vi hadde tatt en bit hver oss og så hadde vi gitt opp. Jeg var flau. Er vi virkelig så kresne? Er vi rike, snobbete nordboere som ikke orker å fullføre det første måltidet vi blir servert på cubansk jord? En eldre mann med krokete rygg og tannløs munn hang vuggende over bordet vårt og mumlet noe uforståelig og skremmende på samme tid. Vi trykket ryggene våre inn i seteryggen, så på han og sa «no!» (uten at vi forstod om han hadde spurt oss om noe eller ikke). Det skulle gå to måneder før jeg orket å spise pizza igjen. Den siste pizzaen jeg spiste i Havanna fortærte jeg sammen med den eneste jordbær-refrescoen jeg smakte på hele oppholdet. Det var en stenovnsbakt pizza med chorizo (min favoritt) med litt salt på toppen. Vi fant stedet i Centro Habana på vei hjem fra min siste kveld i byen. Jeg husker at klokka kan ha vært tolv eller ett. En mor hadde tatt med sine to barn ut for å spise pizza. De to barna hang over disken og sitret av forventning. De kan vel ha vært rundt 8-10 år. Jeg så ofte barn helt ned i spedbarnsalderen ute på natterstid sammen med eldre søsken, foreldre eller alene stående på et gatehjørne opplyst i mørket av lyset fra en enkel gatelykt.

Cajita

Ordet «cajita» betyr «liten eske» og i gatematsammenheng består en cajita som regel av congrí (ris og bønner), viande (rotgrønnsak av et eller annet slag), litt kål eller salat og en form for kjøtt. Kjøttet kan være svin, kylling, lever, grytekjøtt, frikasé eller det som måtte være. Under den hardeste tida i den Spesielle Perioden fortelles det om due, rotte og kattekjøtt som ble satt til livs. Den lille pappboksen med mat serveres gjennom en luke i veggen, et vindu med gitter eller en dør med improvisert disk. På baksiden bor familien som har vært så heldig og dyktig å få lisens eller mulighet til denne virksomheten. Maten er god og rik på smak, den utgjorde noen av de beste måltidene jeg hadde på Cuba (om det var maten eller sulten som trigget smaksløkene er vel likegyldig i denne sammenhengen). Jeg husker det beste cajita-måltidet mitt. Jeg hadde gått hele dagen på ingenting. Tror jeg hadde hatt en cafecito (liten kopp med espresso og mye sukker) til frokost. Nå var halve dagen passert uten mat. Humøret var for lengst på bånn, men når man har opplevd en del slike dager forstår man at man ikke kan la lavt blodsukker styre humøret sitt, man må tvinge seg sjøl opp igjen. Den numne følelsen som sprer seg i hele kroppen, ansiktsmimikken som forsvinner og samtalen som stilner er symptomer på denne tilstanden der det er så lenge siden forrige måltid at man ikke lenger husker om man noen gang har spist. Cubaneren jeg tilbragte dagen med røykte tett. Jeg misunte den røyken og det å ha noe å føre til munnen. Det var min nest siste dag i Havanna og dagen var tett med program, men på dette tidspunktet føltes planene kun som vage forestillinger. Jeg hadde blitt tatt med til en person som skulle gi meg noen videoer som sirkulerer illegalt på Cuba. Jeg hadde truffet vedkommende ved enkelte tidligere anledninger også. Denne gangen var det annerledes. Han var lysten på å fortelle. Han hadde mye på hjertet og var frustrert over at jeg ikke hadde kommet tidligere. Jeg var interessert i politihistorier, hva som foregikk i de cubanske fengslene, om økonomi og hverdag. Han snakket, men så sluttet han å snakke. Det kom folk. Vi tar farvel. Han gir meg en «santa», en helgen som skal beskytte meg hvor enn jeg er. Det er en Betty Boop dukke. Jeg snur meg og går ut porten. Mat! Tanken presser seg ubønnhørlig frem. Stemmene stilner igjen. Mangelen på mat blir til slutt et altomfattende fokus. Endelig ankommer vi en gatebod med en omfattende meny og ferskpresset juice av mango og guayaba. Jeg bestiller panert svinefilet med congri, salat og viande. Drikker to juice før maten er ferdig laget. Jeg betaler kokken med den største lykkefølelse i verden. Snart skal sulten stilles! Vi setter oss i en trang trappesats ved siden av. Spiser maten, vulgært og rått, uten hemninger. Tårene pipler frem, vellystige stønn og smasking på bistec'en. Plutselig er jeg mett og må gi bort halvparten av maten. Magen er en rosin inni og en drue utenpå. Jeg får ikke ned mer. Skuffet gir jeg fra meg restene av herremåltidet til min følgesvenn. Hodet er klarere, mimikken i ansiktet er tilbake og jeg kan snakke igjen. Cubaneren avslutter måltidet sitt tilfreds med en sigarett.

Cigarro fuerte

Til slutt er det disse sterke, filterløse sigarettene som så å si alle cubanere konstant har klemt mellom fingertuppene. En sigarett koster 1 cubansk peso. Den kan kjøpes enkeltvis eller samlet i en pakke på ti. På disse pakkene finnes ikke helseadvarslene som man finner på de mye dyrere dollar-sigarettene. Det er egentlig ikke et spørsmål. Skal man stå ut hverdagens paranoia og magens skrikende sult, tenker man ikke på et råtnende lungevev og boblende kreftsvulster. En cigarro fuerte kan fåes på rasjoneringskortet, den er en følgesvenn i hverdagen, den er en hederlig avslutning på et fortreffelig cajita-måltid og den holder nervøsiteten nede i møtet med avmakt og overmakt.

Hay que pescar!

2009-07-17T13:31:00.000-07:00

I dag hadde jeg ikke fiskelykke! Kenneth fikk to glitrende vakre ørret, men verken jeg eller Kirsti fikk noe. Til middag ble det nyfiska ørret og kveite. Tenk! Vi maler hus i stiv nordvest kuling, surfer på tidenes beste surfestrand (mye bedre enn Unstad, for de som kjenner til det!), spiser hjemmelaget og fisker høytsprettende ørret. Snart går turen til Trondheim - litt studieliv og herlige dager på verandaen, forhåpentligvis. Før Finnmark ble det overdrevent mye buldring i Tromsø. Det værste var huden. Smerte! Må tilbake å prøve på alle lekkerbisknene. Det er et deilig liv der oppe i dalen.

Rykende ferske smaksopplevelser

2009-07-05T05:00:00.000-07:00

Ny funky beta på gammelt tak
El Tronco på direktevarianten av Avalon
Sunniva i utstrekning
Jeg på den nyetablerte superklassikeren "Avalon"
El Tronco på "Bossanova" prosjektet.

Den etablerte buldringa i Tromsø myldrer av klassikere på lett og moderat nivå som ligger idyllisk til på steiner spredt utover en åpen dal - småbakkan. Stedet innbyr dermed til sirkler i god fontainebleau stil og det er deilig å få gått masse forskjellige buldre på en ettermiddag etter dagens dont. I helga derimot var det duket for søken etter nye steiner! Kenneth Tronco Olsen hadde sett oss ut et nytt område. Sammen med Sunniva satte vi ut lørdag ettermiddag for ukas høydepunkt - den store skattejakten. Det skulle ikke gå lang tid oppover lia før vi snublet over den første potensielle linja. Jeg var gira på å stoppe og pusse, den så jo så flott ut! Kenneth ville videre. Ok, vi kommer tilbake på slutten av dagen.... Et par minutter til og vi snubler over neste monumentale kampestein. Jeg hiver fra meg pad'en, finner fram børster og begynner å pusse. Titter litt ned på landinga innimellom og sjekker landinga. Litt skrånende og en svær stein. Med litt god pad'ing går det sikkert greit (selv med vrikka fot fra vingsand). Kenneth vil videre. Han veit det er mer stein der oppe. Jeg og Sunniva pusser hver vår linje (blant annet logoprosjektet "chicks with dicks") før vi dumper ned på pad'en for å innta nybakte boller og nypete med honning....Mmmmmm! Kenneth ringer: "dokker må komme opp hit...de e helt sykt! De e den sykeste linja æ har sætt!". Vi pakker snippesken og trasker oppover lia med en anelse om at dagen kommer til å bli vanvittig bra. Og det ble den. Steinen som skulle pusses hadde ikke mindre enn sju utrolig vakre, selvstendige linjer, fra ganske lett til veldig vanskelig. Plutselig var klokka åtte og vi hadde buldra og pussa i åtte timer, var tomme for energi og mat og drikke og var klare for øl og fiskewok hjemme hos Sunniva. Gleder meg til å prøve flere av linjene på denne steinen igjen. På gjensyn!

eating breakfast for hours in the car and searching for rocks

2009-06-29T05:33:00.000-07:00

Hundrevis av nye steiner! Vanvittig potensiale, kanskje! Visstnok de beste bølgende på denne sida av Lofast! Sjekk ut flyfoto! Det ser helt sinnsykt ut! Er så gira og helt utmatta på en gang av all reisinga og all steinen og alt som skjer. Har reparert tre drivknuter på to uker. Endelig i Tromsø og Kenneth hadde selvfølgelig brukt lange sommerkvelder til å leite opp et nytt potensielt mekka!! Turen gav oss en vanvittig spennende skattejakt et par flotte dager. Endte opp på en fantastisk, fantastisk skummel og mørk og djevelsk høy egg. Slopy og teknisk og svart som fanden sjæl! Neste helg blir det nytt område. Det ER så spennende!!!

Lofotbuldring

2009-06-29T05:25:00.000-07:00

Knut tar i på børvågen
børvågen mellom svolvær og flyplassen
Sunniva på vei opp høyball på samme sted (caroline sover ut nattas strabaser)
Jeg prøver meg på en Ben Moon kreasjon på Kalle (som antagelig innehar et navn av tilsvarende karakter). Vsstnok ganske hard i følge lokale helter. Kom meg aldri forbi første flytt.... morro...

2009-06-29T05:13:00.000-07:00

Sunniva har vært på tur i noen uker og blir veldig glad for å se oss når vi møter på hverandre i Lofoten en solfylt og iskald ettermiddag under den evinnelige overbefolkede turnissete Gandalfveggen.
En tåkefull og skremmende ensom surfeopplevelse på Unstad i Lofoten
...det skulle gjøre oss penere....
Maria buldrer grisehardt på Hell
Tarjei går Nih-Mihn-Wang i imponerende lett stil

Lofoten

2009-06-15T13:58:00.000-07:00

Om to dager går turen til jentesamling i Lofoten. Skal holde et par clinics der med buldring og sportsklatring. Gleder meg vilt til å surfe på Unstad! Videre går turen til Tromsø for å fordype meg i cubansk empiri og nordnorsk stein. Etterpå stikker jeg og Kenneth til SørØya for feiende frisk ørretsfiske, surf, husmaling og nordnorsk familiehygge!

4 vezes en 2 semanas

2009-06-11T09:32:00.000-07:00

Hemos pasado buenos tiempos en el campo (Vingsand) las ultimas dos semanas. La diferencia entre Cuba y Noruega son indescriptibles...es un mundo diferente. Cuando llegué de Cuba mi mente y cuerpo tenían el ritmo de La Habana. Y casi ese cambio me dio una trauma. Nosotros viajamos tan facil de cualquier lugar y para los cubanos es mas que difícil! Estaba muy confundida y casi fui loca, pero Vingsand me ha hecho muy bien. Con esta gente alli, los bloques, la naturaleza...que medecina! Ahora estoy lista para empezar de nuevo mis estudios y mi trabajo. Todavía pienso en ellos allá con quienes fui a escalar en el Morro, a Parque de Almendares y a Viñales. Ten por seguro que regresaré pronto! Nå går turen snart nordover til Lofoten og jentesamling der. Buldring i Kvalvika og surf på Unstad. Etterpå til Tromsø for å teste ut alle bulderne som Christian har funnet i løpet av vinteren!

2009-06-11T09:11:00.000-07:00

Harmoni med Dalai Lama
Makrellfiske (caballa)
Joakim i taket
Kenneth "Tronco" Olsen mesker seg med Vingsand flesh
Ove på turen kjipeste uttopping (inkludert hopp-mantel og mose-jam)

La Libélula

2009-06-11T08:42:00.000-07:00

Overtråkksbulderet på Eldoradoveggen
Hilding på highball
El mosquito buzzer seg i vei på øyenstikker
La bruja på øyenstikker
Pimp (med sin leddgikt) taklet skiftet fra vinterdekk til sommerdekk dårlig og måtte derfor bli bragt fra Vingsand til Åfjord på rehabilitering.

xxx-Vingsand-xxx

2009-06-07T05:51:00.000-07:00

Shaky uttopping på Eldoradoveggen
Knut Fausa Storvik på Langveggen
Kamskjell!!!
Marianne på Langveggen
Kenneth cruzer med den nye bielua som jeg har strikka (kun 299,-)!

Pablo er gjesteskribent: No hay mejor manera de acabar mi temporada nordica de bulder como venir a Vingsand, creo que sera la mejor zona en noruega, buen ambiente, blocazos, fiesta y gente cojonuda!! que mas se puede pedir? la primavera que viene volvere con algunos fanaticos espanioles, Seguro!!! De puta madreeeee!!!

Sommer kommer sommer kommer sol og vin og latter og sang....

2009-05-26T02:42:00.000-07:00

Sommern er her! De to småpikene er fornøyde etter en dag med kilestøting.
Dunjakke reggaeton i fjæra til ære for naturgudene som har sjenket oss denne vakre veggen.
Reidun er klar for perseforsøk på "Isbrytern". Ruta som først ble gått av Espen Samuelsen en iiiiiskald februardag for et par tre år siden da vi måtte hogge oss vei inn i bukta med påmontert spade foran på båten.
Anmarsj og oppvarming på forholdsvis rolig sjø. Neste dags anmarsj skulle ende i store væskefylte blemmer i henda og dramatisk retur da vi måtte gi tapt for bølgan blå.
I helga gikk turen til kileland. Etter å ha landet kropp og sjel i gamlelandet dro vi på familietur til Sandefjord i helga. Regnet øste ned på fredagen, men lørdag og søndag briljerte sola mot krystallklar himmel og gradestokken danset rumba i takt med vindkuler og bølgetopper. Etter en flott dag med klatring på lørdagen returnerte vi til hytta der familien ventet med ferdiggrilla kjøttmat, bakte poteter og vin i bøtter og spann. Middagen ble fortært, flasker tømt, luer heklet og Reidun fikk innføring i vår omfattende familiehistorikk. Søndagen var noe gråere, men vi var ved godt mot (selvom kroppen min hylte og skreik av smerte etter dagen før, noe jeg selvfølgelig ikke avslørte for min klatremakker!), og vi satte ut i båten igjen. Anmarsjen består av noe sånt som en halvtimes roing hvis det er stille på sjøen. Det var det ikke denne dagen. Vi må blant annet passere gjennom et sund der bølgene faktisk kan bygge seg opp til å se ut som rimelig bra brakes. Vi rodde for livet. Utenfor sundet hørte vi brølet fra storhavet og bølgetoppene sto hvite mot den grå himmelen. Jeg og Reidun tok en åre hver oss. Reidun er brutalt sterk og jeg måtte ro som en tulling for at ikke båten skulle havne på skeiva mot bølgene. Kroppen skreik og blemmene poppet ut i håndbaken min. Til slutt gav vi opp. Snudde båten på en femøring og surfet inn til land. Avsluttet dramatikken med å gå den naturlig sikrede "Middagsmaset" på Båskollen (ruta som ble gått av christopher og Roar en gang på åttitallet tror jeg). En trang og slitsom jævel, men desto finere når man topper ut! Nå går turen til Trondheim og jeg gleder meg til å ta fatt på sommerens mange epics!

Bilder!

2009-03-16T18:00:00.000-07:00

Jeg og fostermor Celina danser salsa. Hun hadde noen helt raae moves, spesielt i chachacha!

Reidun, Celina og hennes niese foer den store salsakvelden paa casa de la musica

Smaapikene har pyntet seg foer den store kvelden

Jeg og Reidun paa pub (og jeg med nyheklet lue av cubansk garn!)

En lokal spellemann som akkompagnerte haandbaken vaar.

Bahamas!

2009-03-15T17:26:00.000-07:00

Hallo fra Bahamas! Ja dette var et sjokk! En knapp flytur unna Cuba med en noe paranoid og hviskende medpassasjer landet jeg i dag paa Bahamas. Helt ufrivillig, men noedvendig siden det ikke er lov aa vaere paa cuba mer enn to maaneder av gangen. Saa da tilbringer jeg en natt i Bahamas for den nette sum av 4000kroner (inkl fly og hotell). Jeg og Reidun har fartet litt rundt de siste dagene. Etter turen til Cienfuegos hadde vi avtale med Celina (vaar cubanske mor paa 61aar) om aa dra paa casa de la musica i Havanna. Hun hadde brukt hele uka paa aa stelle haar og negler og gledet seg stort! Jeg og reidun bestilte frisoertime og kjoepte neglelakk og oyenskygge. Klare for fest! Statlig frisoer er kanskje ikke helt optimalt da yrkesstolthet og arbeidsinnsats ikke alltid er like paa topp! Casa de la musica kommer til halv pris paa matine forestillingen, saa da dro vi paa det. Salsa og Reggaeton fra 17-21. Niesa til Celina var ogsaa med. Vi rocka dansegulvet! Etterpaa dro vi paa stambaren Oasis og dansa mer salsa, chachacha og Reggaton til de sene nattetimer. I dag tidlig dro reidun til Vinales for aa klatre og jeg til Bahamas. Noe reduserte sjanglet vi oss inn i hver vaar buss i dag tidlig. Herlige Celina stod selvfoelgelig opp og lagde kaffe og jus til oss foer vi dro. Jeg maa paa imigrasjonskontoret paa tirsdag for aa endre visumet mitt til familievisum , naa som jeg har faatt en cubansk mor, og saa drar jeg videre til vinales paa onsdag morgen for aa klatre med reidun.

Bahamas er helt sykt!!!!!! Klarer nesten ikke aa forklare det.... man maa se for seg alle de multinasjonale selskapene og soeppelkjedene i hele verden plassert i en og samme gate. Omkranset av cruiseskip og krydret med illegale migranter fra hele verden. Det er visst ingen skatter og avgifter her saa derfor ogsaa veldig populaert for banker og selskaper og slaa seg ned. Et slags karibisk Sveits. I passkoen paa flyplassen fikk jeg virkelig foele forskjellen paa nordamerikansk og cubansk koetaalmodighet...det ble faktisk slaasskamp mellom to middelaldrende amerikanere fordi den ene sneik i koen...say no more. Min cubanske onkel Victor bruker alle sine dager paa aa staa i koe, inkludert 6timers koe for aa kjoepe egg... Aldri har jeg sett slagsmaal i en cubansk koe...Bastabom! Hasta La Vista! Hvis noen husker The Love Boat ,tv-serien fra min ungdom situert i Acapulco, vel, det er litt saann her naa, bare litt mer av alt! GLEDER MEG til aa komme tilbake til Cuba!

Chicas catolicas

2009-03-12T15:00:00.000-07:00

De fem aktivistene som er fengsla i USA (pluss en geit!)

Yarobis klatrer paa et av prosjektene sine. Mulig Cubas foerste 8c

Jeg rapellerer av en sinnsyk rute i Vinales.

Pedro og Marit paa besoek i Vinales

Jeg og bestefar Don Antonio i Vinales

Ja da er vi paa reise! Tok oss ut av Havanna i taxi sammen med Kyle fra Montana som hadde en noedsituasjon paa gang og maatte komme seg raskt til Cienfuegos. Han hadde seilt sammen med kjaeresten fra Honduras paa baaten til en tysker. Naa stod tyskeren klar for aa stikke av med alle tingene dems og pengene. Kjaeresten til Kyle hadde tilkalt politiet i Cienfuegos som naa holdt tyskeren i sjakk og i havn. Vi kom oss dermed billig ut av Havanna. Innlosjerte oss hos en rocke-manager i rullestol foer vi neste dag kjoerte hest og kjaerre til Playa Rancho Luna, en knapp time utenfor Cienfuegos. Hestefoereren Juan Carlos pludret i vei om stort og smaatt imens han skulte rundt seg for aa passe paa at ingen politimann saa at vi satt paa. Hestetranasport er bare for cubanere nemlig! Vi stoppet aa plukket frukt fra traerne og vi kunne by paa oel og toblerone fra sekken. Der har vi pleiet hudfarge og slitne hoder etter noen intense dager i Havanna. Intrykkene er sterke og mange. Spansken gaar i boelger, men jeg tror den blir bedre og bedre.

Reidun er selvfoelgelig et raaskinn paa dansegulvet (hun danser visstnok puertoricansk salsa!), imens jeg er litt mer saann norwegian stiffness. Uansett skal vi hive oss rundt paa litt salsadans i kveld paa den lokale casa de la trova - trubadurhuset! I morgen stikker vi tilbake til Havanna. Paa soendag drar jeg til Bahamas (!) for aa fornye visumet mitt (for en dag) og Reidun tjuvstarter paa klatringa i Vinales. Vi har gjennom kontakter i Norge og paa Cuba havnet hos fantastiske Celina og Jesus. To flotte mennesker som holder paa aa pusse opp huset sitt. Faren til Jesus var slave og de har begge sterke liv bak seg, men gode haap for fremtiden tror jeg. Hun er lykkelig over aa ha to jenter i huset hun kan koke og stelle for, og lykkelig over at vi har sikret oekonomien hennes for en stund. Paa loerdag skal jeg, Reidun og Celina paa casa de la musica for aa danse. Det blir stort. Haarklipp, manikyr og sminking paa formiddagen, og saa fest paa kvelden.

Ellers har vi vaert innom kunstmuseum, treningsstudio (der vi selvfoeligelig maatte vise oss frem og pumpe mest mulig jern til stor fornoeyelse for bolegutta!), vi har testa ut baade roedvinsbrisen og rombrisen og funnet ut at de blaaser litt i ulik retning og egner seg til ulike ting. Fotball paa stranda og mange ulike spennende og opprorende samtaler med cubanere av ulike slag. Jeg har satt i gang med hekla lue produksjon, funnet meg en garnbutikk i Havanna og allerede distribuert en av luene til en av mine cubanske venner. De laerer raskt og vil gjerne starte lueproduksjon selv. Kanskje en gang i fremtiden kan vi opprette en norskcubansk hekleluesamproduksjonsavtale! Det hadde vaert noe.

Feltarbeidsmessig er det krevende aa skulle holde fokus paa tematikk, skriving, avstand/naerhet, objektivitet, bredde, relevans.... Reidun er en god og reflektert samtalepartner, saa det er veldig flott. Jeg foeler jeg staar ovenfor en del valg i forhold til valg av tema og fokus samt strategi fremover, saa det blir utfordrende.

Haaper alle har det bra i snoekavet i nord. Her ligger vi i underkant av 30 grader pluss og blaa himmel....

Techos superlocos!

2009-03-05T12:24:00.000-08:00

Reidun Bolsoe has arrived! Jeg er tilbake i Havanna etter to-tre uker i Vinales. Reidun kom med norgespakke fra kirsti som var full av godsaker (brunost er naa introdusert for Ana Maria og Victor og det slo an som bare det. Type Gubrandsdalsost. Soet og god som de liker den). Ellers gikk melkesjokoladen til Marit, som har hatt store abstinenser. Og twisten ble naermest fortaert innen det foerste kvarteret! Herlig. I tillegg hadde Reidun med seg Bacalao (klippfisk altsaa) fra Norge! Den eldre generasjonen cubanere snakker nemlig om Bacalaoen fra Norge med taarer i oynene. Saa naa maa vi bare vente en ukes tid paa at potetavlingene skal naa Havanna, saa er vi klare for Bacalaofest!

Siste uka har jeg fatt klatret masse - og for en klatring det har vaert! Jeg er imponert! Klatring som jeg aldri har gjort foer. Brattebrattebratte saker, lett eller vanskelig. Stort sett godt sikret. De cubanske klatrerne er super gira og fulle av energi, oppdagerlyst og omsorg. De har vaert veldig inkluderende og stolte over aa vise frem alle craggene her. Potensialet er vanvittig! Har ikke saa mange bilder fra klatringen, men det kommer etterhvert haaper jeg. Klatret sammen med en gjeng med amerikanere som var svaert ivrige med baade video og kamera, hengte seg opp i tau og rigget faelt, saa det kommer nok noe fra den kanten etterhvert.

Jeg har lagt orkanprosjektet paa hylla for denne gang. Ble vanskelig baade med tilgang til informasjon og aa bedrive studie paa et lite sted som vinales - uten forskertillatelse. Jungeltrommene slaar raskere der enn i Havanna. Har andre, veldig interessante, saker som jeg pusler med og haaper blir noe ut av. Skal skrive mer om det neste gang! Derfor er jeg altsaa tilbake i Havanna. Denne gangen sammen med Reidun og det er fantastisk. Hun danset svansen av alle cubanerne foerste kvelden, saa det lover godt! Snakker spansk som en innfoedt gjoer hun ogsaa.

21.mars skal vi delta i en nasjonal klatrekonkurranse i vinales som eneste kvinnelige innslag. Det blir morro! Ellers blir det utforsking av Havannas mange muligheter, kanskje en tur til Trinidad og for min del en dagstur til Mexico for aa fornye visum. Vi fikk ogsaa vist frem litt girlpower gjennom urban buldring i gaar og de cubanerne stod beundrende og sjokkerte og saa paa dette merkelige fenomenet foer de til slutt heiv seg med.

Alt bra i Havanna! Good to be back etter en absurd tilvaerelse som La Turista i Vinales. Syns ikke det var lett aa vaere i Vinales som antropolog. Klatringen er fantastisk, de cubanske klatrerne er skikkelig gode mennesker - men som antropolog var det vanskelig. Jeg forble La Turista.

Naa leter vi etter et sted aa bo i Havanna. Ikke lenger plass der jeg har bodd til naa, saa da er det ut paa leting. Stort sett er det ganske dyrt over alt, saa det gjelder aa ha de rette kontaktene. Det ordner seg nok.

Foerste klatredag

2009-02-23T08:06:00.000-08:00

Don Antnio i Vinales

Michel spiller trommer for storfamilien i Havanna paa 15 aars dagen til Eda Maria

15 aars dagen til Eda Maria i Havanna

Vinales i ettermiddagssol

Den foerste uka i Vinales har blitt fyllt med mye gaaing, sykling, kabal paa dataen og smaaprating rundt omkring. Rundt titusen innbyggere gir ikke allverden av liv, men naa har det begynt aa ta seg opp. I gaar var jeg aa klatret for foerste gang. Jeg maa si at jeg var livredd og skeptisk. Dagen foer hadde jeg sett en kjempe iguana paa en og en halv meter, samt en doed slange mens jeg var ute aa gikk alene!!! Endte med at jeg sprang min vei tilbake til byen med hendene presset mot munnen for ikke aa gaa helt amokk. Vel, i gaar moette jeg Yarobi og syv amerikanere tidlig paa morgenen for aa dra avgaarde. Taxi til cragget. Jeg og Yarobi varmet opp med en fantastisk 6a, bratt og paa gigatufaer. Etterpaa gikk vi en fire taulengders 6c, overhengende hele veien. Utrolig flott!!!!!!!! Da vi var paa fjerde taulengde hoerte vi et kjempe brak, stein, og vanvittig med hyling. En av amerikanerene hadde falt i det et tak loesnet. Brukket ankel og taxi tilbake til Vinales. Myndighetene og politiet har hatt masse moeter med befolkningen og spesielt klatrerne de siste dagene. De skjerper kontrollene og strammer grepet. Sier at de vil arrestere alle cubanere de ser som klatrer. Forklaringene spriker. Yarobi sier at naa er det krig. I familien jeg bor hos er stemningen spent. De staar i fare for aa miste tillatelsen til aa ha turister boende. Mye krangling. "Aldri vaert saa ille" sier noen. "Aldri vaert bedre" sier andre. I dag kommer Marit paa besoek fra Havanna. Det blir bra. Store klemmer fra meg.

Vinales!

2009-02-18T08:14:00.000-08:00

Hallo!

Lenge siden naa. Det har vaert to intense uker i Havanna. Jeg har overlevd en kraftig forkjoelelse (som fornyer seg hver dag, men som ikke lenger foeles dodelig), en uke med privat spanskundervisning i bakgaarden der jeg bodde i Havanna, diverse strandbesoek til var lokale paradisiske perle, utallige timer med salsa dansing (norwegian stiffness), 15 aars dagen til en jente i Havanna (paa denne dagen kunne hun sminke seg, nappe oyenbryn, ta paa kort kjole osv for foerste gang). Jeg har vaert paa Parque Lenin (som er en fornoyelsespark i utkanten av Havanna). Jeg har moett Tove Bakke og en gjeng norske forfattere. Vaert paa internasjonal bokmesse. Jazzfestival. Det har rett og slett vaert stappfullt i disse to ukene, og soevnen har blitt kraftig nedprioritert. Derfor foeltes det veldig deilig aa sette seg paa bussen til Vinales med min enorme bag og vite at det ventet meg en rolig tilvaerelse der den kommende maaneden. Roylan, fra den espeologiske forening i Vinales, og Yarobus, den lokale klatrelegenden her, pluss en herremann til ventet paa meg da bussen ankom Vinales. Menn er menn og de insisterte paa aa baere baggen min de droye 500m til huset - det var saa vidt vi kom frem! Gutta forsvant og jeg befant meg hos en enormt koselig familie med tre generasjoner smilende romdrikkende, sigarroykende cubanere. Familien har spredt seg utover et halvt nabolag og det er hele tiden synging, matlaging, grisegrynting, hanegaling, babygraating, osv. Jeg har vist frem bilder av mine smaa nieser og resten av familien. Jeg lager kaffe til gamlefar og spiser frukt med Adriana paa 4aar. Jeg og Don Antoni (gamlefar) sitter i hver vaar gyngestol hver kveld og drikker rom blandet med vin og han royker sigar.

Det er vel strengt tatt denne flotte og utrolig gavmilde familien som forelopig har gjort mest inntrykk paa meg i Vinales. Ellers har jeg ikke klatret noe enna. Kjenner jeg kvier meg aldri saa lite for aa bevege meg ut i slangeland og buskas. Jeg har gaatt lange spaserturer rundt i omraadet. Det er stor byggeaktivitet overalt etter orkanene. Alle snakker om orkanene som var, likevel foeler jeg ikke at jeg har faatt den store aha opplevelsen angaende dette temaet med tanke paa prosjektet mitt. Det er forelopig andre temaer som er veldig spennende og mer interessante. Vi faar se.Ellers er det to utesteder her, og stort sett bare gamle campesinos med svaere macheter i beltet og turister. Tror det er i hjemmene til folk at sjarmen finnes.

Ellers kommer Reidun 4-25.mars og Kenneth har kjoept billett 8-21.april. Det blir saa utrolig deilig aa faa dere paa besoek!!!!!!!!! Store klemmer fra Marianne

Cuba for alle?

2009-02-04T09:53:00.001-08:00

Med revolusjonen i 1959 avskaffet Fidel rasisme og sosial differensiering paa grunnlag av hudfarge og opphav. Siden har ikke rasismen sett dagens lys paa Cuba, men i gatene, paa hotellene, i hjemmene, paa arbeidsplassen, paa skolene, i politibilene og ikke minst i sinnene til folk, ulmer rasismen. Slaveriet paa Cuba ble avskaffet i 1884, saa vidt jeg husker. Under Batista, som her blir kategorisert som mulatt, var diskrimineringen stor. Batista selv maatte lage sin egen rikmannsklubb fordi han var svart i huden og slapp ikke inn paa hvitmannsklubbene. Naar vi prater med ungdommer og studenter her, med ulike hudfarger aapenbarer det seg et visst moenster. En svart gutt Marit snakket med her om dagen ble arrestert og hun har ikke sett noe mer til han. Jo moerkere du er i huden, jo stoerre sannsynlighet er det for at du blir stoppa av politiet for aa sjekke id kortet og rullebladet ditt. De snakker om "personas malas" og "personas buenas", jo svartere du er i huden, jo mer mala er du. Det er en brutalitet i dette her som ikke lar seg forklare. Folk blir arrestert fordi vi snakker med dem. Samtidig faar man inntrykk av at oekonomiske forskjeller foelger til en viss grad hudfarge. Dermed er det saann at en del er avhengig av aa ha kontakt med turister for aa overleve. Som bakeren jeg snakket med som tjener 10 cuc i maaneden (tilsvarer 70 nok). Man har ikke sjangs til aa overleve paa den lonna. Jeg har en ide om at mange av de som flyktet cuba under revolusjonen var velstaaende, hvite cubanere, som ikke lenger fikk ha pengene sine i fred. Disse og etterkommere av disse sender naa penger til sine slektninger paa cuba, slik tenker jeg at en del forskjeller kan opprettholdes. Jeg vet ikke sikkert om det er saan, men det er mulig. I en kommunismens Edens hage faar ikke alle like muligheter til aa ha et godt liv. Alle kan overleve paa Cuba, men ikke alle kan leve. Det er "Patria o muerte".

Oioioi. Ellers har jeg det veldig bra! Man opplever forskjellene paa kroppen, og det er sterkt, men det er veldig mange flotte opplevelser her ogsaa! Jeg og Marit er paa ulike konserter nesten hver kveld. Det koster stort sett ingenting og det er veldig populaert blant unge og gamle cubanere. Her om dagen var vi paa et undergrunns hiphop sted. Skikkelig stilig sted. Lavt under taket og masse folk. Jeg reklamerer for "Manna" og det slaar mer eller mindre bra an hos cubanske ungdom. Ellers tror alle at jeg er 15 aar gammel og lurer paa hva jeg gjoer her uten foreldrene mine og om jeg er ferdig med high school!

Vi har hatt to dager paa stranda. Playa del este, som det heter, ligger en kort cubansk busstur unna havanna. Der er det rett og slett krysstallklart vann (som i Lofoten bare varmere), hvite strender, solstoler, billig cerveza og den beste maten jeg til naa har smakt paa cuba! Jeg tror jeg svoemte minst 2 kilometer. Deilig!

Naar det gjelde mitt faglige oppdrag her foeler jeg at det er nyttig aa vaere her i havanna, men jeg gleder meg samtidig til aa komme til vinales og ta fatt paa mitt egentlige prosjekt.

Jeg savner dere der hjemme i Trondheim, i Oslo, i Tromso og hvor dere ellers befinner dere. Og jeg graater en skvett inni meg hver kveld. Store klemmer fra marianne

Et hundeliv i havanna

2009-02-01T12:01:00.000-08:00

I natt droemte jeg febrilsk og vaaknet utslitt naar klokka ringte halv aatte. Jeg foelte stemningen fra gatene her, med de sjuke og ensomme hundene, alt soeppelet, luktene, fuktigheten, de vakre fargene paa husveggene, alle mennene som sjikanerer, alle kvinnene som vugger avgaarde og ser paa deg med en blanding av forakt og beundring. De gamle; kvinner og menn, som selger popkorn, soetpotetchips, kjeks eller aviser. Tannloese smaa kroker, smilerynker og dype bekymrede kloefter mellom oeynene. Jeg begynner aa forstaa litt mer av alle lydene paa gata. Kan kjenne igjen lydene paa ulike type biler, jeg kjenner rytmen over kryssene, kan se hvor fort bilene kommer. Jeg manoevrerer meg gjennom plagsomme menn, trange smug, lange koeer, hundebaesj, menneskeurin, soeppel, stoev. Ytover dagen, i bakgatene, er tempoet roligere, der er mer oversiktlig. Lyden av salsa og son hoeres fra en leilighet. Gatene er nesten som jord. Her har en gang vaert asfalt, men ikke lenger. Folk skuler og stirrer om hverandre paa den roedhaarede, vinterbleke jenta som gaar gjennom nabolaget dems. Jentene og kvinnene hvisker seg imellom og ler, guttene plystrer og roper. Jeg gaar anspent og avslappet paa en gang gjennom min erobring av nok en gate i Havanna.

Cubabilder

2009-01-26T07:47:00.000-08:00

Kirsti koser seg i kveldssola i Viñales

Foran en tobakksfarm med et nybygget toerkehus for tobakk (det gamle forsvant i orkanene). I februar er det innhoesting, haaper aa vaere med paa det.

Fargerikt forfall i Havanna

Finnes massevis av flotte veggmalerier og grafittier i Havanna. Jeg tar bilder av dem alle!

Kjoekkenet mitt og badet!

Litt flere bilder. Bybildene er fra Havanna og de mer rurale er fra Viñales. Hovedbildet er fra en av hulene i Viñales. Jeg har bare vaert der en dag forelopig, saa ingen klatring ennaa, men det kommer nok tidsnok. Forelopig har kroppen inntatt en slags overlevelsestilstand (som i krig eller krisetider). Jeg spiser naar jeg kan, gaar paa do naar jeg har mulighet, osv.

el dia de Jose Marti

2009-01-26T07:29:00.000-08:00

Radmagret, tenksom og vakker hest i Viñales

Mitt foerste moete med Cuba

Foerste kvelden - noiaen har ikke ennaa naadd sitt hoydepunkt;)

Hallo! I dag (tror jeg) er den store Jose Marti dagen. 85 aar siden hans doed. Han er den store frigjoeringshelten som befridde cubanerne fra de brutale spanske conquistadorene. Han er den virkelig store helten her og mange av Fidels foer-revolusjonaere ideer ble hentet fra Jose Marti. Dagene i Havanna gaar sin travle gang. Det er saa mye folk, biler, hunder, musikk, roping - kaos! Men jeg begynner aa se et visst system i kaoset og det er godt for mitt forkjoela hode. Har vaert paa en del konserter med den norske antropologistudenten Marit. Musikken har minnet om en blanding av salsa, rumba, heismusikk, grandprix og puddelrock. Akkurat saann er cuba for meg naa. En helt syk miks av alt mulig rart, som tilsynelatende virker helt normalt.

Internett er veldig dyrt her og denne session med bloggskriving koster meg omkring 70 kroner! Saa saann er det. Internett tilgang for cubanerne er lov, ja, men ikke veldig tilgjengelig. Paa universitets biblioteket har jeg funnet to maskiner og alt du gjoer blir registrert. Vi har moett mye forskjellig folk og meningene de har om landet sitt er delte. Veldig delte! Noen studenter er de beste kommunister man kan tenke seg. Andre har mer innstillingen som vi i vesten kanskje kan tenke oss, at hver dag er en kamp for aa overleve og at de sitter inne med, det en venn av meg kalte saar kunnskap, det vil si en kjennskap til alt det vi har tilgang paa. Og det gjoer det vanskelig for dem aa akseptere virkeligheten de lever i. Men alle mennesker proever aa skape mening i sin egen hverdag og det er mange maater aa gjoere det paa.

Til neste gang mine venner!

cuba!

2009-01-20T12:52:00.000-08:00

Hallo mine gode venner i nord! For et sjokk aa komme hit! Helt ubeskrivelig egentlig. Jeg og kirsti har vaert her i noen dager naa, i havanna, og proevd aa finne ut av systemer med visum, studier, osv. Ikke saa lett. Ana Maria som vi bor hos tar godt vare paa oss, men ting er veldig annerledes. I gaar var vi en natt i Vinales. Et virkelig vakkert og rolig sted, som jeg tenker at jeg vil vaere resten av oppholdet. Mer skriving og bilder kommer snart. Jeg maa finne et sted med billig internett! Savner dere alle saa masse! hilsen marianne aka reisende mack!

albarracin og siurana

2009-01-11T04:40:00.000-08:00

Hvor skal jeg begynne...? Vi ankom spania på nyttårsaften og møtte Jo Arve på flyplassen i Barcelona. I Cornudella møtte vi Torstein, Lynn og Frode, og feiret oss inn i det nye året med trerettertsmiddag, rødvin og partyhatter, for så å legge oss godt til rette bak rattet i vår lille leiebil. Neste dag lå tåka tjukk over siurana og utallige sms'er fra caroline og pablo i Albarracin fikk oss til å vende om å kjøre sørover. Vi innså vel ganske tidlig at det å bytte ut pad med tau og slynger midt på vinteren i nord-spania, var en fullstendig idiotisk idé! Kjempe trivelig å komme til Albaracin. Losjerte oss inn med Pablo, Jesús, Caroline og Therese. Fikk en god buldredag før snøen og kulda kom. Men spanske frokoster og dart-turnering på kvelden reddet hele turen. Jeg og Kenneth tapte og måtte ta hele oppvaska... Gjengen dro tilbake til Toledo og vi dro tilbake til Siurana. Tabbe. Grusomt kaldt og lite trivelig. Hva gjorde vi her uten penger, pad og pump? Kort fortalt endte det hele i en trist sorti med endring av returbillett og hjemreise to dager før tida. Høydepunktet i Siurana var en 30m lang 6c+, vertikal/bratt sva på slopere med buldreuttopping. Helt herlig! Til slutt må Siri takkes for flott hattefest og for at alle uinviterte ble invitert! På torsdag drar jeg til Cuba. Hinnsides!

Julekaker og solbærtoddy

2008-12-27T14:07:00.000-08:00

Hanne skuer oppover på det som venter...
Embret klemmer det siste ut av kveldslyset på Moonwalk...
En skikkelig varm og trivelig runde på Arafat....
...og her støter Øyvind på venstre uttoppingen av Smiths venner. En alle tiders dag på Vesterøya i dag! Iskaldt, men finfint i sola. I morra kommer Kenneth tilbake fra ekstremværs-mørketids-surf i Tromsø, og på Søndag håper jeg vi får til en ny tur til Vesterøya. Blir storveis!

tidlig krøkes

2008-12-26T01:04:00.000-08:00

noen har holdt på med alpinisme lenger enn andre. Her er Kenneth i gang med en fransk bestigning av trappegelenderet en gang tidlig på 80tallet. (Trykk på bildet så blir det stort).

God Jul alle sammen!

2008-12-22T11:33:00.000-08:00

Kenneth, jeg, Leif Henning og Hanne var på julebuldring på Ula i dag. Fantastisk deilig! Kaffe, daimboller, sol, bølger, vanskelige sva og hoppstarter*** Rundet av dagen med pinnekjøtt og akkevitt for andre dag på rad:) gurgle gurgle!

Andre søndag i advendt?

2008-12-07T02:39:00.000-08:00

Bildet er tatt av en fotograf med motiver fra Grønnland...

Hvordan var dette her med advendt? Noen som husker? Man tenner lys hver søndag...for de som er tilstede og...hmmm, ja. Nå har jeg begynt oppkjøringa til spaniaturen (Siurana, Montsant, osv. 31.des-9.jan) på i-bygget. Var utrolig sliten etter en hardcore helg på Lillehammer med jobb, konkurranse og fest - pluss togtur og påfølgende 6 timers skriftlig eksamen mandagen etter... Nå er jeg klar igjen. Satser på pockets, krimpere og pincher på 20-25 flytt. Det høres kanskje helt normalt ut, men da må jeg minne om at veggen på i-bygget er noe sånt som 4x4 meter... nok om det! Vinteren er kommet over oss og flere og flere setter nesa mot oppdal i helgene, istedenfor Harbak eller Vingsand (selvom det nok er bart der ute). De fleste er også dypt inne i eksamenslesning og pendler vel stortsett mellom bøker, plast og øl.

Jeg kom over en ny video fra Cuba - om klatring, buldring (!) og dansende señoras. Jeg fikk streng beskjed av Reidun (på festen på Lillehammer) at jeg måtte finpusse salsateknikken før jeg drar. Så denne videoen kan stå som inspirasjonskilde for oss alle!

Linken er: http://www.youtube.com/watch?v=NsqNYygtxQg

Enjoy!

Lillehammer revisited!

2008-12-03T10:44:00.000-08:00

Tidenes klatrehappening på plastikk er vel overstått! Sinnsykt bra opplegg fra A til Å. All honør til alle innvolverte. Konkurransen var kjempe stas å være med på. Det gav absolutt mersmak. Jeg fikk 4.plass i NM og 7.plass i Nordisk. Neste gang skal det gå bedre:) Festen danset seg inn i de sene nattetimer og tidlige morgentimer før en gjeng med duggfriske ungdommer og instruktører var klare for juniorsession søndag morgen. Jeg og Pablo hadde skrudd tjue flotte problemer som kidsa kunne kose seg med. Angelica, Therese og Magnus var ivrige instruktører. Finfint! Nå er det bare å krysse alt man har og be om at soppene til Tjelmeland skal finne sin vei til Trondheim!!!

NORDISK PÅ LILLEHAMMER!

2008-11-23T08:47:00.000-08:00

Ja folkens, da er det snart duket for nordisk på Lillehammer! Jeg har selvfølgelig forberedt meg godt. Trent godt i månedsvis, spist godt, sovet godt...kort sagt...så har det vært en god oppladning. Helt inntill forrige torsdag: hvor jeg først bestemte meg for å diskutere på meg noen uvenner, for så å dra på julebord og sette ny rekord i form av antall alkoholenheter på en kveld. Nå har angsten satt seg som flua i fluepapiret. Forferdelig? Tja, plutselig forsvant angsten for å delta på konkurransen! Jeg gleder meg faktisk. Tror det blir en fantastisk morsom avkobling fra det nåværende ubehaget jeg kjenner i kropp og sinn! Vi sees!

Kalksteinkalksteinkalkstein

2008-11-15T11:29:00.000-08:00

Et par timer på betongen før flyturen hjem.... herlig!
I Siurana Valley crags. Siste dagen vår. Bøttevis med stilige ruter. Må tilbake!
Kald og vått, men vi måtte bare få klatra litt!
Racó de Misa. Min favoritt!

Raco de Misa

2008-11-12T08:34:00.000-08:00

Christopher lader opp til de neste tusen rutene bortover...
Noen trivelige bilder fra Montsant i oktober. Kjenner at jeg blir lykkelig bare av å tenke på de 35 meter lange og bratte pocket rutene der! Skal se om jeg får tak i noen klatrebilder derifra også. Det var vel noen rumpebilder som ble tatt tror jeg!