Ingen Makrell!

Ahoi. Steingrim her.

Vi kom, vi så, vi fisket (og buldret). Vertene kom seg opp søndags morgen etter en lang kveld med prekkivering av jorbær (happy days) og Marianne utførte en heroisk oppvåkning etter lang bryllupsfest. Med brød å jordbær i magen hadde vi biologisk drivstoff nok til å trille ned på butikken etter engangsgrill og hamburger, og deretter bar det ut etter makrell og bulder i grøtfjorden. Etter 8 meget gode burgere og en mislykket fiskøkt måtte hanne rekapitulere for å delta på mottagelsen til "the 11th International Colloquium on Endocytobiology and Symbiosis" og Steingrim var etterlatt i buldreklørne til Marianne. 10! nye buldre ble gjennomført på en intensiv time og alle går nå uoffisielt under navnet "ingen makrell" (vanskelighetsgrad 3-5abc?-). Steingrim har da fått sin årlige buldredose og går tilbake til judoens trygge vugge med såre fingre, mens Marianne har fått klatret av seg helgas festligheter. Hanne skal male gangen i sjøgløtt og alle gleder seg til å spise fiskegrateng...

HEIA TIIIL...

Sayounara

En uke i Lofoten

Frokost i campen, Gandalfveggen i bakgrunnen, dagen etter jeg og Reidun klatra Presten. Vi gikk Vestpillaren, den letteste ruta til toppen. Ruta er 11-12 taulengder lang. Det vil si laaaaang for to buldrebabes:) Vi hadde en fantastisk tur, uten epics, akkurat som det bør være.Neste dag leda Ola sin første led på egne sikringer ved å bestige Pianohandlerlundsrute.

Smellvakre Kvalvika! Vi kom, vi bada, vi subba i sanda, vi kokte kaffe, vi pussa, vi buldra og vi dro. En fullkommen dag på et fullkomment sted.

Reidun og Ola koser seg i Lofoten med godt selskap og god stemning.

Jacob stiller inn heelhooken på den hvite steinen oppe i skogen ved Stem Bastesen. Vi hadde en morsom session på bulderen, og jeg tror ingen løste den på samme måte.

Divine moments of truth

Hardangervidda er flat, stamp er deilig, god vin er godt, godt øl er godt, god mat er godt. Poker kan spilles med fyrstikker, moral er pragmatikk, hytteliv er wunderschøn, buldring er rørende morro, grus på spade og trillebår er tungt, unger er høylytte og nytenkende, voksne er det bare tidvis. Det er deilig med sommer!

Sommer på Vingsand

Sommer på Vingsand er å handle øl, poteter, dill og sitron i Åfjord. Kjøre ut, koke kaffe, pakke pad’en, vandre over til en skyggefull hule, pusse tak, tørke av sko, bare tenke flytt, fiske makrell i pausene, børste unna en slitsom klegg, kikke ned på oppkalkede fingre, kikke opp på nedkalkede tak, sette seg ned og toppe ut. Eller falle av. Vandre tilbake, åpne en pils, sette seg på pad’en, tusle ned til sjøen for å bade i vannet som er så kaldt at man ikke tør slippe taket i kanten i frykt for ikke å komme seg opp på land igjen. Grille makrell i folie med dill, sitron, salt, pepper og smør. Invitere gamle kjente på middag på pad’en. Gå en rute på kvelden. Glemme solbrillene på toppen og gå samme ruta igjen neste dag. Sommeren på Vingsand der tida går sakte.

Kunsten å føre en sommerdag. Å steike vafler til frokost med rømme, eplesyltetøy og kanel.

Farlig norsk hengebru!

Bohuslän: to dager med grilling, psyking, øl, ømme fingre og tær, litt mer frykt, ennå mer frykt og ømme tær og fingre, en fastkilt alien som tilslutt slapp etter en times arbeid. Venting, mye venting. Stemming. Psyking igjen. Litt mestring, mye nederlag. Ganske kaldt igrunn. Mygg og godt samvær på torpet til Hannah og Petter. De lokale klatrerne har fått det for seg at de skal gå tidligere boltede linjer på kiler, areter uten sikringer, tjue meter høye highballs, osv. Det skyller en slags hardgrit-bølge over bohuslän. Over oss skylte det mest kalddusjer, myggspray og svettetokter. Aldri mer! tenkte vi, inntil vi satte oss i bilen på vei hjem og begynte å planlegge neste bohustur.
Knut Satan Storvik rasler med kileknippet.

Camplivet på torpet til Hannah og Petter (kan anbefales på det varmeste)

Stryn: I spektakulære omgivelser ligger Beachen til. Cragget er fantastisk, det varmet et buldrehjertet tvers igjennom selv om jeg ikke fikk til noen ting som helst på grunn av en geriatriskliknende pump, dårlig psyke, osv, osv. Et par dager med masse morsom klatring og svært så hyggelig selskap på cragget med vegard vereide og jarle kalland som reboltet, thomas horgen som klatret og presidenten som feide oss alle av banen med den gode pumpen sin. Etter hviledag på Moelven camping ved foten av Briksdalsbreen, samt en fottur opp til breen, var vi igjen klar for en dag på Beachen. Jeg skal definitivt tilbake!

Kyr i briksdalen...
Kenneth tar oppvaska i Loenvatnet
Presidenten pumper ikke ut på Beachen.

Thomas Horgen borrer et nytt toppfeste på Osambabosa

Romsdalen: Til slutt i ferieuka gikk turen til Romsdalen og litt buldring på Skiri i trygge og gode omgivelser. Som alltid når jeg buldrer på Skiri var det også denne dagen i overkant av 25 grader og all hud forsvant før oppvarminga var omme.

Kenneth tar i på Purkespranget
Pimp, Kenneth, Bispen og Kongen

Nå venter gode forhold på Vingsand!

Ps. Er det noen som har testa ut buldringa på Valdresflya???

I mangel på annen stimuli

Til de av oss med avrevne ringbånd (og en fascinasjon for vampyrer og rap:

http://www.youtube.com/watch?v=J8tODhvb47s

Snart er det sommerferie, krysser fingre for godt vær i nord XXX

Med kidsa på Lillehammer!

Juniorsession på Lillehammer i helga. Laurent Laport hadde sammen med tyriligjengen skrudd en haug med buldere til konkurransen på lørdag. God stemning og høy kvalitet på klatringa. De er vanvittig flinke! På søndag var vi på Stange-bleau med pads, sjokoladeboller (det finnes faktisk brunostboller også å få kjøpt i lillehammertraktene!)og "norwegian-tower" (Laurents navn på matpakka) eller "the poverty tower" (som var Per-Arnes variant på det samme). Med fortsatt vond finger hadde jeg lagt igjen skoa hjemme. Kidsa ga seg ikke ved endt klatreøkt og spente opp line på tre meters høyde og hoppa ut på uten å tenke seg om. Sykt! Snøballkrig på fjellet og sol og sommer på lillehammer. Ahhh hvor jeg savner å kunne henge ute i modernatur.