Sardinia del 1

Geir sikrer og buldreren storkoser seg i kveldssola på turens flotteste rute (for min del)
Reidun i bratta ved Cala Gonone

En buldrer vet ikke helt hva hun skal ta seg til i sikringsfasen...se på utsikten?

En buldrer topper ut sin onsight...:)
En buldrer gjør seg klar for sin onsigth...en reise...buldreren begynner å få smaken på klatringen
tufaland Pederiva!
Tufaland! 7a på sector Pederiva, Fuili
samme rute som over.
Lunsjpause på sector Pederiva, Fuili
The old boys
Christopher koser seg på bratt 7a+ i nærheten av Cala Gonone. Han var i imponerende god form på turen...hva er oppskrifta?
Arcadio med Geir og Reidun som skimtes nederst på cragget. Cala Gonone i bakgrunnen.

Første klatretur i Italia siden jeg stod blandt vinranker et sted i Aostadalen på lave kalksteinsklipper med De Freitas & co en gang tidlig på 2000tallet. Christopher hadde leid leilighet i Cala Gonone av en engelskmann. Byen var stort sett vinterstengt, men kunne servere oss med det vi trengte av fast og flytende føde. Egentlig var turen 30 års gave til Kenneth, men stakkarn måtte jobbe. Jeg møtte Reidun på kafe en halvtime før jeg skulle dra til flyplassen, og hun heiv seg selvsagt med uten å nøle. Glade og forventningsfulle troppet vi alle opp på Torp forrige søndag kveld: jeg, Christopher, Reidun, Roar, Geir, Olav og Erlend. Ingen hadde vært på Sardinia før. Den av oss som antagelig var best forberedt på turen var Christopher som har trent pump med Bobbo hele høsten. Roar hadde som vanlig hatt opphold fra forrige klatretur, dvs et år siden, itillegg hadde en dobbel golfalbue. Han som ikke en gang spiller golf. Geir hadde dobbel tennisalbue..han som ikke en gang...osv. Reidun hadde skada finger, men kommet så vidt i gang med klatringa igjen. Erlend og Olav var de unge og håpefulle. Og jeg hadde selvsagt bare buldra den siste måneden.

Klatringa på sardinia, den som ligger rundt Cala Gonone, er egentlig alt fra gråaktige, lange sva, til de mer oransjeaktige tufafestene av noen huler. Hulene henger over dalbunner eller kritthvite strender. Noen av de sjønære klippene virker litt polerte, men det er klatra mye mindre her enn f.eks på de mest besøkte stedene i spania, så friksjonen er allikevel god. Temperaturen svingte mellom 15 og 25 grader. Perfekte forhold med andre ord, spesielt med den friske vinden som feide over oss fra tid til annen.

Etterhvert kom pumpen på plass, psyken var ikke lenger altomfattende dårlig og det ble rett og slett skikkelig morro utover uka. Sardinia kan anbefales til alle og enhver. Det er vanskelig å si noe om hvor mye mer det er, vi var bare rundt Cala Gonone. Isili, som ligger litt lenger sør og inn i landet, skal også være veldig bra. I tillegg er det visstnok en del potensiale for borring og drilling og denslags.

Ettersom vi var så mange folk fikk vi faktisk tatt en del bilder. Jeg må bare mekke litt på resten så kommer de nok snart...