Vi befinner oss i det herrens år 2005. Turen understreker lo mejor and the very best innen retrobuldrestil. Det absoluttet fokus lå definitivt på at bilen skulle holde turen, den hadde allerede klart turen fra det høye nord i vårt langstrakte land og nå venta andre etappe: oslo-fontainebleau-cresciano-chamonix-fontainebleau-oslo. Alt lå til rette for the ultimat retrobuldretur. For første gang skulle vi kjøre med egen bil ut i verden. Ut på DAS AUTOBAHN! Ville bilen holde? Den hadde ennå ikke vært over 80km/t (den har jo bare fire gir). Da vi ankom Font var det varmt. Vi møtte på en annen gladgjeng med nordmenn, nemlig samuelsen, DJ Calva, Stian fra Ona & co. De hadde vært i Magic...og kunne fortelle om fantastiske forhold. Det var noe, ja...magisk over det hele...og vi ble frista av dette nye, men snøen var kommet og veiene stengt. Sveits var noe nytt. En del hadde vært i Cresciano og skrytt det opp i skyene. Men i Font hadde vi vært mange ganger før. Fontainebleau - en garantert suksess...croissanter, eclair med kaffesmak (ble en ny suksess), müslibrød, fotarbeid, hard klemming av stein, innimellom en tur på bassenget i byen med de strenge resepsjonistene. Etter noen uker i Font satte vi turen mot Cresciano i Sveits. En episk kjøretur endte i triste, fuktige og dypt katolske dager i landsbyen nedenfor feltet. Etter tre dager med forgjeves leting etter linjer, vakre linjer, linjer til å bli forført og beruset av, dro vi derifra. Vi hadde ikke hørt om Brione, vi hadde hørt om Magic, men det var snødd ned. Det hele var litt trist i Cresciano der vi campet ved siden av en gjennvinningsstasjon for glass og metall. Chamonix! Krystallklart og vakkert. Skjønn natur og herlig forbrukerisme i herlig forening. Fantastisk og campe midt i chamonixsentrum, nærmeste steinovnsbakeri tjue meter unna hver morgen, verdens beste utsikt og verden beste retrobuldring. Hvorfor dro vi aldri opp på de høye toppene og klatret de vakre granittveggene??? Veit ikke. Buldring var tingen. Buldring og ferske bakevarer. Og å være på tur. Vi hang nede i skogen på forholdsvis grov, litt fuktig, og definitivt gjennomchippa stein. Og vi storkoste oss i god retrostil. Prøvde oss på litt franske gloser, shoppa fancy tøy i de mange butikkene, nye klatresko, en kile...sånn gikk dagene til vi en dag våknet og følte oss klare for en ny tur til Font. Det var jo tross alt Font som gjaldt syntes vi. Kenneth mente dessuten at jeg burde slutte å spise så mye ferske bakevarer og heller gå over på müsli en stund. Nuvel nuvel. Tilbake til Font gikk vi i god retrostil inn for å bare klatre på steder vi ikke hadde vært før. Noe som innebar en god del leting og kjøring rundt omkring for i det hele tatt å finne områdene. Morro var det lell! Etter atter noen uker var det greit å sette seg i bilen og legge på veien hjem igjen. Jeg lengter tilbake....åhhh som jeg lengter tilbake.
No comments:
Post a Comment