La vida es así

Havannaklatreren Ricardo klatrer fem ganger i uka, som jobb maler han høye bygninger i Havanna, og nå drømmer han om å bygge et "rocodromo" - en buldrevegg der han kan trene til alle døgnets tider, bli sterk som et uvær og knuse Viñalesklaterne. Bestemora har sagt han får bygge vegg på kjøkkenet inntil han finner et mer egnet sted. Urban klatring i Havanna foregår ikke på byens mange skjeive bygninger eller gigantiske revolusjonsmonumenter. Det sørger mylderet av politipatruljer og overvåkingskameraer for. El Morro, er damtjernliknende, en borg bygget for mange herrens år siden. Parque Almendares er det andre stedet. Det er en sump. På veggen vokser det dusker av sopp og mugg på grunn av de fuktige omgivelsene. En liten elv skiller klatringen fra "El Fangito", en favelaliknende brakkeby med "illegale innvandrere" fra cubas østlige deler "El Oriente". Disse innbyggerne har kommet til Havanna i søken etter et bedre liv. Liknende bydeler vokser seg større og større for hver dag som går. De har ingen rettigheter der de er, La Libreta (rasjoneringskortet) gjelder bare for hjemstedet dems, det samme gjelder skole og helsetjenester. Samt retten til bolig og jobb. Havanna-klatring handler om å trøkke seg inn på en buss, hoppe av og kjøpe seg en cafecito på hjørnekafeen før man runder ned til cragget, henge opp topptau, for så å forsøke å finne opp varianter av varianter man har gjort tidligere. Klatringa er skitten og fæl, omgivelsene fuktige og intense, men klatring er det, og morro er det. Som overalt handler det om å henge ut med gode venner, forsøke å gjøre ting man ikke har gjort før, bli bedre og sterkere og mer motivert for hver gang.

Jeg sitter på flyplassen i san jose, costa rica. Venter på flyet til New york, spiser cinnabon og drikker te. Soloppgang etter en noe ubehagelig natt på flyplassgulvet. Baggen min bestemte seg for å bli igjen i Cancun eller Mexico city. Jeg på vei hjem. Karsten og Kristin landet i Havanna i forigårs og skal tilbringe tre uker i Vinales (!) Heldige er'em! Flere nordmenn er på vei ned og alle har dem med litt av hvert utstyr fra klatreverket til Ricardo og de andre klatrerne. Klomuttere, tak, seler, filmer, kalk..... Mot slutten av februar er det klatrekonkurranse i Vinales. Da bolter de opp tre nye ruter og så er det on-sight. Reidun endte på et sted mellom 2. og 5.plass i fjor. Blir spennende å se hvordan årets trøndere gjør det! Følg med på www.escaladaencuba.com

Hiv og hoi, nå kaster jeg loss og forlater latinamerika og karibia for denne gang.