Hippetihippetihoppandidontstop! Pandemien raser! Etter tidenes værste høstsesong for min egen del håper jeg at vinteren og våren skal bli min tid. Jeg er regelrett dritt lei av skranten helse og inneliv. Gleder meg ubeskrivelig mye til å kunne være ute en hel dag, buldre, gå på ski eller leke meg med mitt splitter nye snowboard i fjell og føyk. Jeg har innsett nå at god helse er en av de mest grunnleggende og viktige kvalitetene i livet. I hvert fall hvis alt du stort sett liker å gjøre beror på nettopp det. I går slo det meg at jeg savner de brutale wipeouts'ene på Unstad, jeg savner alle bulderne jeg ikke kommer meg opp, alle rutene jeg har psyka ut på, alle bakkene jeg har pint meg opp, alle de kjedelige og regnfulle joggeturene, all kjøringen til cragget, jeg savner vannblemmer og blodblemmer, jeg savner å være overtrent, å måtte teipe ringbåndet, jeg savner å skippe hviledager. Å gud som jeg savner å skippe hviledager! Jeg savner å henge ut og koke nok en espressokanne på cragget, spise tørre brødskiver i gjennomsiktig plastpose, tørke tak med dopapir, pusse vekk kalk fra iskald stein, stå med iskalde føtter i stive klatresko, med dunjakke, kald. Skli avgårde på padden som ligger på sammenpakka snø, slå på hodelyktene når det lille lyset forsvinner og mørket har tatt over. Jeg savner dårlige forhold. Jeg savner irritasjonen over dårlige forhold og dårlig form. Vespaboller! Jeg savner overprisa boller på vei til Stange. Nuvel. Mitt ønske for det neste året er å få oppleve alle disse tingene atter en gang. Fordi jeg vet at om jeg får det, så betyr det at ihvertfall helsa, er i orden.
1 comment:
Hjemme til helga?
Post a Comment