M/S Sognefjorden. Fylt til randen av jegere, turfolk, Fosnafolk, Lynn og meg. Klokka er åtte på morran. Vingsand venter. Edens hage. Paradis. Mekka. Klagemuren. Vi håper vi ikke blir skutt i løpet av dagen. Vi håper vi får gått noen buldre vi ikke har gått før. Vi håper været holder seg. At bilen holder. At fingern holder. Dagen skal ende i en stor gryte fårikål. I hulene skal vi klatre oss gjennom en fantastisk dag. Fingern holdt. Bilen holdt. M/S Sognefjorden på vei tilbake. Tykke glade småbarn trykker nesa mot vinduet og vinker til deg. Man kan se busemennene langt der inne og nesebarna likner små griser. De trykker i seg vafler og kroneis. De holder vaffelen slik en voksen ville holdt et serveringsfat. På toppen balanserer dissende rømme og syltetøy. De spiser med hele ansiktet. Vrir seg rundt, snakker, maser, napper i jakka til pappaen sin, spiser mer av serveringsfatet, vrir seg andre veien, geiper til lillebroren sin som begynner å gråte. Vi skal hjem til fårikål og etiopisk samkvem. Godværet har endelig kommet til trondheim. Nå kan moroa begynne:)
