Tante Grønn, Tante Brun og Tante Fiolett (og Lille Onkel Blå)

Tante Grønn, Tante Brun og Tante Fiolett pakket Lille Onkel Blå, vin og mat (pluss pad'er, sko og kalk) i Tante Brun's sølvgrå California og suste av gårde til Vingsand tildligere i sommer. Her er noen piksler i svart/hvitt som fotograf Tante Grønn tok av Tante Brun og Tante Fiolett fra Langveggen.....Lille Onkel Blå slappet av i fotenden av veggen, gurglet most lapskaus og blundet mellom slagene.

Neste etappe gikk nordover: Jah'man Olsen med frue komprimerte leiligheten til bilstørrelse og stappet hele sulamitten inn i Pimp. Etter hele tre motorhavarier (siste øverst i Gjerdalen!!! helt uten mobildekning...) bestemte de tre følgesvenner seg for å bli nettopp der, i Gjerdalen.

Kanskje er det bildene som best beskriver Gjerdalen. Kanskje må det noen ord til. Aller helst må det oppleves og gjøres. Første buldredagen stakk vi til oppvarming opp på over svartskurte svaberg mot en klynge steiner, fant en med nydelige slopere og passe utfordrende flytt og klatret en del på den, i god Smelværsk ånd prøvde vi ulike varianter og koste oss riktig så mye i kveldssola. Med en viss resonnans i det menneskelige varme/kjølingsanlegget pakket vi pad’ene og tuslet ned på klassikeren Puro-Power, et bratt fotløst riss først gått av Randy Puro i sin tid. Ved første øyekast ser risset latterlig lett ut, og man starter ut med et grenseløst ungdommelig overmot og selvtillit, moser pekerfingeren godt inn i startjammen, løfter kroppen av bakken, kjenner smerten skyte brutalt inn i fingeren, kjenner trykket på beina glipper og kjenner angsten for at fingeren skal henge igjen i risset når kroppen kommer mot bakken. Vel nede på pad’en igjen, etter å ha lirket ut fingeren, konstantert at den er like hel og forbannet teiprullen som fortsatt ligger nede i bilen, griper man på ny tak i det ungdommelige motet, kjører fingeren på ny inn i sprekken og repeterer ritualet. Etter hvert skjønner man hvordan timing er alt, timingen i forhold til når endorfinet er pumpa inn i fingeren og nummer det som etter hvert ser ut som et stykke biff tartar. Vi måtte gi oss på denne, men kommer definitivt tilbake!!!

Så...hva skjedde så? Vel, Jahman satte Pimp i fri, så rullet de tre følgesvennene ned til neste camp i dalen, nede ved trebrua og under de store svarte svabergene der oppe hvor alle de gigantiske kampesteinene ligger. Her tilbragte vi natta og neste buldredag! UTROLIG! Masse moderate og lette buldrere av helt überfantastico kvalitet, pluss en hel haug med vanskeligere ting som vi må tilbake til....vi kjørte oss heeeeelt i kjeller'n og klatraogklatra og kokte kaffe og spiste sjokolade hele dagen til ende.

Flere bilder følger fra dette underbare kalaset! Men inntil da... som kidsa sier: Kjør bilder!

Siste etappe, så langt, i denne klatrefabelen bestod av tre-fire dager til ende under Presten i Lofoten. Vi endte der etter at en hyggelig NAF mann fra Hamarøya kom å henta oss i Gjerdalen (laaaang historie) og kjørte oss til Skutvik der ferja til Svolvær går fra. Jahman mekka Pimp i såpass form at vi kom oss på ferja og vi var klare for en uke med bilen på verksted og vi som blindpassasjerer hos et annet fabel-aktig crew....forskern og hans storveggskompani. Vi holdt oss stort sett i lavlandet, med en liten smugkikk opp i høyden der vi fablet omkring med tre spanjoler fra Madrid (som selvsagt kjente Pablo Broder og co). Blant annet fant vi et fantastisk bulder i underkant av Presten (skjønner ikke at vi ikke har sett det før!) som ligger på en blokk litt bortafor det klassiske overhenget. Tror buldern først er gått av Ben Moon (tror ihvertfall den heter et eller annet med Moon's....blablabla). Uansett, vi hadde en utsøkt økt på den, med hele storveggscrewet og to franskmenn inkludert. Alle ofret vi både brachiser, ankler, psyke og pad'er for å finne ut av den tricky starten og den enda mer kuriøse midtdelen. Helt utrolig sak som anbefales på det absolutt varmeste. Har dessverre ingen bilder, men skal straks tilbake dit, så da skal jeg sørge for denslags.

Vel vel...that's all for now folks! Mer bilder og tekst følger....nå ut i antidekningsland igjen...

Waiting for Vingsand

Bil kaputt, vente, blunke.