Pudder med stor P og plankebiff.

Siste toppturdagen i Tromsø for denne gang. I går var vi i Norges beste alpinanlegg "Kroken". Fantastisk morro med så masse offpist. Glem Røldal og Hemsedal folkens, det er Kroken som gjelder. At anlegget i tillegg er en solid institusjon for hvitvasking av penger er jo selvsagt bare et pluss.

Nok om det. Siste toppturen vår gikk til Durmålsfjellet (ca 1090m).
Og for en tur det skulle bli. La meg begynne med turen opp. Kenneth fungerte som plog og kjørerein, mens jeg var preppemaskin og kusk. Ingen hadde vært her før oss og turen opp tok oss 3,5time med et slit hinsides all fornuft. Da vi endelig kom oss opp fikk vi en utsikt på 360grader: Lyngen, Malangen, kvaløya, osv. Fantastisk! Så var det bare å spenne på seg plankene og hive seg nedover fjellsidene. Men plutselig virket skiene mine som noen puslete, tynne Madshus langrennsski. Den enorme mengden pudder (med stor P), i kombinasjon med forferdelig slitne lår gjorde turen nedover til en utrolig morsom, men noe broket forestilling. Jeg kommer til å leve lenge på minnene fra disse toppturene. Vel nede i bilen var vi mildt sagt forsinket til tanta til kenneth sin bursdag. Enden på visa handler hvertfall om plankebiff, flaske på flaske på flaske med rødvin, mandelkake med sjokoladetrekk og kaffe. For en dag!

appelsiner og vitaminer

Etter en hviledag med innebuldring og øldrekking gikk turen i dag til kattfjordeide på Kvaløya. Vi trampet oss opp en ny tusen meter. Overkroppene forvitrer - rumpe, lår og legger eser ut... Men...helt sinnsykt bra kjøring!!! Svusjetisvusjsvusjsvusj:)

Buldrefjols til fjells

Denne dagen bar det til fjells igjen. Sola skinte og gradestokken viste minus fem. Kenneth svusjer seg her ned fjellsida på Langdaltind med et glis som kan frelse den værste satanist. Med min elendige buldrekondis og blodsukkernivå som en jojo svimlet og slepte jeg meg oppover. Men sola skinte, de lokkende svingene som ventet der oppe....med litt kvikklunsj, krangling, sutring og gråt kom vi da oss til slutt opp. Jeg ble fotograf og kenneth modell på vei ned...av naturlige årsaker:)

kulde, snø og blodig alvor

Guhkesgaisa (1554moh), nordvesteggen med sine 800 meter fordelt på 40 alpine taulengder. Heldigvis befant jeg meg på Venezias båter og brosteiner, og slapp å slite meg opp dette udyret. Morten og Kenneth derimot lot seg ikke skremme av gamle myter og skrøner som omslutter fjellet. Etter 20 taulengder og én overnatting bestemte deg seg for å returnere før gikta og kulda tok dem begge. Ærevære dem for det. Bildene av meg representerer solsiden av påska i tromsø med uendelig mengder topper som bare venter på å bli slitt opp og kruset ned. Det er det vi holder på med nå:)

vår i sandefjord

Kenneth på "Far from the madness" i et særdeles estetisk øyeblikk.

Font i april?

Her kommer en teaser til alle fontreisende. Prøv den, men ikke slit den ut:) Her er kenneth på Appertance, 7C. Ta på go'skoa!

I påska går turen til tromsø. Her er jeg på prosjektet som forhåpentligvis står for fall; "mari's surf 'n turf"

Februar, 2008

En aldri så liten vintertur innom Stalker på Hellerud etter Albarracinturen. Med for mange sjokoladecroissanter i magen, tre padder for lite og en søvnig spotter (og en nestensmadret hæl) ble lengselen etter spansk sandstein gnagende stor...

januar 2008, albarracin

SLOPERE PÅ TECHOS!!! VENGA!!! Vi var i Albarracin i ti dager i januar. Et par felt var stengt pga hekkende fugler. Albarracin er et fantastisk sted, som står i fare for å bli stengt pga spanjoler som ikke eier naturvett og kaster søppel og dopapir bak et hvert tre og en hver stein... Stedet er rolig og fredelig, steinen er upolert, mange føles urørte - og man er langt vekk fra påsketurismen i font (selvom det kan være trivelig nok). Jeg skal tilbake til albarracin, men da skal jeg dra seinhøst så alle feltene er åpne!