Pudder med stor P og plankebiff.

Siste toppturdagen i Tromsø for denne gang. I går var vi i Norges beste alpinanlegg "Kroken". Fantastisk morro med så masse offpist. Glem Røldal og Hemsedal folkens, det er Kroken som gjelder. At anlegget i tillegg er en solid institusjon for hvitvasking av penger er jo selvsagt bare et pluss.

Nok om det. Siste toppturen vår gikk til Durmålsfjellet (ca 1090m).
Og for en tur det skulle bli. La meg begynne med turen opp. Kenneth fungerte som plog og kjørerein, mens jeg var preppemaskin og kusk. Ingen hadde vært her før oss og turen opp tok oss 3,5time med et slit hinsides all fornuft. Da vi endelig kom oss opp fikk vi en utsikt på 360grader: Lyngen, Malangen, kvaløya, osv. Fantastisk! Så var det bare å spenne på seg plankene og hive seg nedover fjellsidene. Men plutselig virket skiene mine som noen puslete, tynne Madshus langrennsski. Den enorme mengden pudder (med stor P), i kombinasjon med forferdelig slitne lår gjorde turen nedover til en utrolig morsom, men noe broket forestilling. Jeg kommer til å leve lenge på minnene fra disse toppturene. Vel nede i bilen var vi mildt sagt forsinket til tanta til kenneth sin bursdag. Enden på visa handler hvertfall om plankebiff, flaske på flaske på flaske med rødvin, mandelkake med sjokoladetrekk og kaffe. For en dag!