Vamos!

Yes, da er omtrent ti dager i oslo og på klatreverket unnagjort. Litt skruing, masse trening og masse hyggelig samvær med gamle venner og familie som alltid er like positive og fine å møte. En hel haug med nye turer er selvsagt planlagt (hueco, bishop, ingen har nevnt New Zealand, men det er vel også et alternativ, Font selvfølgelig, også Tarifa da! Surfing og buldring i skjønn forening, eller hva med et par tre uker med Vingsand og Lofoten? og Rocklands selvfølgelig...så mange planer, så lite...), men foreløpig gleder vi oss veldig til å henge ut med Pablo på steinene omkring Madrid og Toledo. Nå mangler bare et par tre dager med pinnekjøttspising og så er jeg klar! God Jul til alle sammen. Det har vært en fornøyelse å tilbringe jula med dere så langt:)

E9Master og NM i buldring på Lillehammer

I helga var der NM på Lillehammer. Som forventa tok Therese, Hannah og Maria de tre første plassene, så jeg var veldig fornøyd med å dele fjerdeplassen med Reidun. Det nye formatet fungerte superb, både sterke og mindre sterke fikk brynt seg godt, buldra mye og det var upåklagelig stemning! Etter full dag med buldring, en natt med fest og en påfølgende dag med tog er jeg fortsatt støl og ganske gåen fra topp til tå. Det var noe med den alderen...

Nå venter (etter rekonvalesensen) noen uker med beinhard trening fram mot julebuldring:)

(Tror forresten det er anders skjærseth som har tatt bildet...)

Sardinia del 2

Cala Gonone i solnedgang
Samme ruta som over, en superbratt 7c der knelåsene måtte være med hele veien
samme ruta som over
Reidun i horisontalen
Geir tar hurrungane til Sardinia
Erlend i støtet
Christopher rydder opp i bratta

Sardinia del 1

Geir sikrer og buldreren storkoser seg i kveldssola på turens flotteste rute (for min del)
Reidun i bratta ved Cala Gonone

En buldrer vet ikke helt hva hun skal ta seg til i sikringsfasen...se på utsikten?

En buldrer topper ut sin onsight...:)
En buldrer gjør seg klar for sin onsigth...en reise...buldreren begynner å få smaken på klatringen
tufaland Pederiva!
Tufaland! 7a på sector Pederiva, Fuili
samme rute som over.
Lunsjpause på sector Pederiva, Fuili
The old boys
Christopher koser seg på bratt 7a+ i nærheten av Cala Gonone. Han var i imponerende god form på turen...hva er oppskrifta?
Arcadio med Geir og Reidun som skimtes nederst på cragget. Cala Gonone i bakgrunnen.

Første klatretur i Italia siden jeg stod blandt vinranker et sted i Aostadalen på lave kalksteinsklipper med De Freitas & co en gang tidlig på 2000tallet. Christopher hadde leid leilighet i Cala Gonone av en engelskmann. Byen var stort sett vinterstengt, men kunne servere oss med det vi trengte av fast og flytende føde. Egentlig var turen 30 års gave til Kenneth, men stakkarn måtte jobbe. Jeg møtte Reidun på kafe en halvtime før jeg skulle dra til flyplassen, og hun heiv seg selvsagt med uten å nøle. Glade og forventningsfulle troppet vi alle opp på Torp forrige søndag kveld: jeg, Christopher, Reidun, Roar, Geir, Olav og Erlend. Ingen hadde vært på Sardinia før. Den av oss som antagelig var best forberedt på turen var Christopher som har trent pump med Bobbo hele høsten. Roar hadde som vanlig hatt opphold fra forrige klatretur, dvs et år siden, itillegg hadde en dobbel golfalbue. Han som ikke en gang spiller golf. Geir hadde dobbel tennisalbue..han som ikke en gang...osv. Reidun hadde skada finger, men kommet så vidt i gang med klatringa igjen. Erlend og Olav var de unge og håpefulle. Og jeg hadde selvsagt bare buldra den siste måneden.

Klatringa på sardinia, den som ligger rundt Cala Gonone, er egentlig alt fra gråaktige, lange sva, til de mer oransjeaktige tufafestene av noen huler. Hulene henger over dalbunner eller kritthvite strender. Noen av de sjønære klippene virker litt polerte, men det er klatra mye mindre her enn f.eks på de mest besøkte stedene i spania, så friksjonen er allikevel god. Temperaturen svingte mellom 15 og 25 grader. Perfekte forhold med andre ord, spesielt med den friske vinden som feide over oss fra tid til annen.

Etterhvert kom pumpen på plass, psyken var ikke lenger altomfattende dårlig og det ble rett og slett skikkelig morro utover uka. Sardinia kan anbefales til alle og enhver. Det er vanskelig å si noe om hvor mye mer det er, vi var bare rundt Cala Gonone. Isili, som ligger litt lenger sør og inn i landet, skal også være veldig bra. I tillegg er det visstnok en del potensiale for borring og drilling og denslags.

Ettersom vi var så mange folk fikk vi faktisk tatt en del bilder. Jeg må bare mekke litt på resten så kommer de nok snart...

Kroppens (font) teknikker

Caroline tar i på fantastiske Poussah (7A) Isatis
Kenneth og Øyvind i dyp diskusjon omkring flyttenes magi
Trond henger høyt på ControlA (7C) Buthiers
Erlend Perlen tar i på Magic Bus (7B) Buthiers
Caroline lager mat til elleve stykker
Øyvind på Tigerbulderet (8A) på Roche Greau
Kenneth spotter blant pad'fargene under La Baleine (7A) Petit Bois.
Sunni Bunni går for toppkanten på Jet Set (7A) Roche aux Sabots
Kenneth i mørket på Jet Set...
Hannah og de hyggelige kompisene hennes fra Paris på Poussah lav start (7B)
Hannah på Angle Ben (7A) Isatis
En ung Bleaussard på Angle ben


Har akkurat kommet hjem fra Font. Franskmennene er illsinte for at pensjonsalderen skal heves fra 60 til 62 år, en hel haug med oljeraffinerier ble stengt og bensinstasjonene gikk tomme for bensin. Vi måtte dermed rasjonere på dieseltanken vår, handle på de nærmeste butikkene og klatre på de nærmeste feltene. Giten vår lå i Pilvernier, en liten klynge med hus ute på et gigantisk jorde et sted sør for Nemours. Der lastet vi oss sammen i en hersskapsvilla (døpt: gite royal), elleve stykker telte vi faktisk alt i alt. Middagslaging har gått på rundgang: confit du canard, lasagne, pasta, biff, pannekaker og suppe... Hver kveld har stedets eier kommet med to mugger øl til oss fra gårdsbryggeriet sitt. Hver formiddag kom han for å hente de tomme muggene, og spurte: "Ce soir aussi?" og vi nikket bekreftende. Det er fire år siden sist jeg var i font (eller er det tre?), uansett er det ihvertfall alt for lenge siden. Og vi var flere som raskt merket at vingsand ikke er den beste oppladningen til Font! Det var som om kroppens teknikker relatert til Font hadde forlatt kroppen for godt. Fant jeg den igjen? Tja, kanskje tidvis, men klatredoktoren anbefaler snarlig gjensyn for videre rehabilitering. Første dagen stakk vi en ettermiddagstur på Buthiers. Senere kom vi tilbake og prøvde på to fantastiske buldere: Nemesis (7A) og ControlA (7C). Begge kan varmt anbefales, selv om Nemesis krever en god porsjon lange lemmer eller ekstremt gode forhold/oppfinnsomhet. Alle tok noen runder på gamle prosjekter, noen ble gått, andre er fortsatt prosjekter. Sånn er det jo. En dag tok vi turen til Roche Greaux (eller noe sånt) i nærheten av Nemours. Kjempefint, om enn noe lite crag. Høy konsentrasjon av flotte linjer. Noen kvelder ble det hodelyktbuldring, og det er sjelden det blir så god stemning som da. Det er helt mørkt rundt en, villsvinene kravler rundt i buskasen, og alle lyktene er retta mot den som klatrer. Noen ganger må man bare gå etter kalkmerkene. Jeg kjenner at Pimp snart skal få seg en lufttur til den gamle havbunnen. Inntil da skal jeg fortsette å lade opp på Vingsand...og kanskje en og annen økt på slakere ting.

Former i Font

Buldorama!

Venga Tronco!
Muchacha!!!
Stillongsmafiaen
Kenneth i kamuflasjehøstfarger


Ute og klatra på funkyflytt i dag. Hadde lada opp hele helga så i dag var det bare å stole på Yr og komme seg ut. Kortere enn til Vingsand, så ikke så slitsomt nå som dagene begynner å bli kortere. Første buldern vi prøvde var utrolig morsom, fortsatt et prosjekt, men sikkert ikke mye lenger. Begynte på noen slopere, et par rett på flytt, før man måtte sette på høyre fot på en sloper og venstre fot på et miniatyr fottak som man i neste flytt måtte legge all vekta på og launche for en positiv skulder milevis avgårde. Buldern er bratt og forunderlig. Flyttene etter skuldern er også skikkelig morsomme. Veldig vått i toppen i dag så ingen uttopping. Og ingen bilder av den buldern siden vi måtte spotte hverandre. Neste bulderet (på bildene) er også ugått. Litt annen karakter, slappe åpne tak, slapp hel og lange tunge flytt på slopere. Ingen suksess i form av uttopping, men utrolig fin stemning i skogen med flotte flytt, eplekake og kaffe. Nå...en uke til Font. Haha! Men, jeg gleder meg like mye til å komme tilbake til alle disse steinene her!

Harbak

Istid!
Lynn nyter høsten og et eple på harbak
Kenneth har treningsøkt på "Istid". Marianne D. har satt seg i bønneposisjon.
Marianne øver seg til Font med "Hurtigruta". Selv om jeg hadde bursdag klarte jeg ikke å gå den. Var vel heller ikke noe nærmere nå enn det jeg var sist (to år siden?). Neste gang!

M/S Sognefjorden

M/S Sognefjorden. Fylt til randen av jegere, turfolk, Fosnafolk, Lynn og meg. Klokka er åtte på morran. Vingsand venter. Edens hage. Paradis. Mekka. Klagemuren. Vi håper vi ikke blir skutt i løpet av dagen. Vi håper vi får gått noen buldre vi ikke har gått før. Vi håper været holder seg. At bilen holder. At fingern holder. Dagen skal ende i en stor gryte fårikål. I hulene skal vi klatre oss gjennom en fantastisk dag. Fingern holdt. Bilen holdt. M/S Sognefjorden på vei tilbake. Tykke glade småbarn trykker nesa mot vinduet og vinker til deg. Man kan se busemennene langt der inne og nesebarna likner små griser. De trykker i seg vafler og kroneis. De holder vaffelen slik en voksen ville holdt et serveringsfat. På toppen balanserer dissende rømme og syltetøy. De spiser med hele ansiktet. Vrir seg rundt, snakker, maser, napper i jakka til pappaen sin, spiser mer av serveringsfatet, vrir seg andre veien, geiper til lillebroren sin som begynner å gråte. Vi skal hjem til fårikål og etiopisk samkvem. Godværet har endelig kommet til trondheim. Nå kan moroa begynne:)

Ingen Makrell!

Ahoi. Steingrim her.

Vi kom, vi så, vi fisket (og buldret). Vertene kom seg opp søndags morgen etter en lang kveld med prekkivering av jorbær (happy days) og Marianne utførte en heroisk oppvåkning etter lang bryllupsfest. Med brød å jordbær i magen hadde vi biologisk drivstoff nok til å trille ned på butikken etter engangsgrill og hamburger, og deretter bar det ut etter makrell og bulder i grøtfjorden. Etter 8 meget gode burgere og en mislykket fiskøkt måtte hanne rekapitulere for å delta på mottagelsen til "the 11th International Colloquium on Endocytobiology and Symbiosis" og Steingrim var etterlatt i buldreklørne til Marianne. 10! nye buldre ble gjennomført på en intensiv time og alle går nå uoffisielt under navnet "ingen makrell" (vanskelighetsgrad 3-5abc?-). Steingrim har da fått sin årlige buldredose og går tilbake til judoens trygge vugge med såre fingre, mens Marianne har fått klatret av seg helgas festligheter. Hanne skal male gangen i sjøgløtt og alle gleder seg til å spise fiskegrateng...

HEIA TIIIL...

Sayounara