Har akkurat kommet hjem fra Font. Franskmennene er illsinte for at pensjonsalderen skal heves fra 60 til 62 år, en hel haug med oljeraffinerier ble stengt og bensinstasjonene gikk tomme for bensin. Vi måtte dermed rasjonere på dieseltanken vår, handle på de nærmeste butikkene og klatre på de nærmeste feltene. Giten vår lå i Pilvernier, en liten klynge med hus ute på et gigantisk jorde et sted sør for Nemours. Der lastet vi oss sammen i en hersskapsvilla (døpt: gite royal), elleve stykker telte vi faktisk alt i alt. Middagslaging har gått på rundgang: confit du canard, lasagne, pasta, biff, pannekaker og suppe... Hver kveld har stedets eier kommet med to mugger øl til oss fra gårdsbryggeriet sitt. Hver formiddag kom han for å hente de tomme muggene, og spurte: "Ce soir aussi?" og vi nikket bekreftende. Det er fire år siden sist jeg var i font (eller er det tre?), uansett er det ihvertfall alt for lenge siden. Og vi var flere som raskt merket at vingsand ikke er den beste oppladningen til Font! Det var som om kroppens teknikker relatert til Font hadde forlatt kroppen for godt. Fant jeg den igjen? Tja, kanskje tidvis, men klatredoktoren anbefaler snarlig gjensyn for videre rehabilitering. Første dagen stakk vi en ettermiddagstur på Buthiers. Senere kom vi tilbake og prøvde på to fantastiske buldere: Nemesis (7A) og ControlA (7C). Begge kan varmt anbefales, selv om Nemesis krever en god porsjon lange lemmer eller ekstremt gode forhold/oppfinnsomhet. Alle tok noen runder på gamle prosjekter, noen ble gått, andre er fortsatt prosjekter. Sånn er det jo. En dag tok vi turen til Roche Greaux (eller noe sånt) i nærheten av Nemours. Kjempefint, om enn noe lite crag. Høy konsentrasjon av flotte linjer. Noen kvelder ble det hodelyktbuldring, og det er sjelden det blir så god stemning som da. Det er helt mørkt rundt en, villsvinene kravler rundt i buskasen, og alle lyktene er retta mot den som klatrer. Noen ganger må man bare gå etter kalkmerkene. Jeg kjenner at Pimp snart skal få seg en lufttur til den gamle havbunnen. Inntil da skal jeg fortsette å lade opp på Vingsand...og kanskje en og annen økt på slakere ting.
Sunday, October 24, 2010
Kroppens (font) teknikker
Har akkurat kommet hjem fra Font. Franskmennene er illsinte for at pensjonsalderen skal heves fra 60 til 62 år, en hel haug med oljeraffinerier ble stengt og bensinstasjonene gikk tomme for bensin. Vi måtte dermed rasjonere på dieseltanken vår, handle på de nærmeste butikkene og klatre på de nærmeste feltene. Giten vår lå i Pilvernier, en liten klynge med hus ute på et gigantisk jorde et sted sør for Nemours. Der lastet vi oss sammen i en hersskapsvilla (døpt: gite royal), elleve stykker telte vi faktisk alt i alt. Middagslaging har gått på rundgang: confit du canard, lasagne, pasta, biff, pannekaker og suppe... Hver kveld har stedets eier kommet med to mugger øl til oss fra gårdsbryggeriet sitt. Hver formiddag kom han for å hente de tomme muggene, og spurte: "Ce soir aussi?" og vi nikket bekreftende. Det er fire år siden sist jeg var i font (eller er det tre?), uansett er det ihvertfall alt for lenge siden. Og vi var flere som raskt merket at vingsand ikke er den beste oppladningen til Font! Det var som om kroppens teknikker relatert til Font hadde forlatt kroppen for godt. Fant jeg den igjen? Tja, kanskje tidvis, men klatredoktoren anbefaler snarlig gjensyn for videre rehabilitering. Første dagen stakk vi en ettermiddagstur på Buthiers. Senere kom vi tilbake og prøvde på to fantastiske buldere: Nemesis (7A) og ControlA (7C). Begge kan varmt anbefales, selv om Nemesis krever en god porsjon lange lemmer eller ekstremt gode forhold/oppfinnsomhet. Alle tok noen runder på gamle prosjekter, noen ble gått, andre er fortsatt prosjekter. Sånn er det jo. En dag tok vi turen til Roche Greaux (eller noe sånt) i nærheten av Nemours. Kjempefint, om enn noe lite crag. Høy konsentrasjon av flotte linjer. Noen kvelder ble det hodelyktbuldring, og det er sjelden det blir så god stemning som da. Det er helt mørkt rundt en, villsvinene kravler rundt i buskasen, og alle lyktene er retta mot den som klatrer. Noen ganger må man bare gå etter kalkmerkene. Jeg kjenner at Pimp snart skal få seg en lufttur til den gamle havbunnen. Inntil da skal jeg fortsette å lade opp på Vingsand...og kanskje en og annen økt på slakere ting.
Sunday, October 10, 2010
Buldorama!
Ute og klatra på funkyflytt i dag. Hadde lada opp hele helga så i dag var det bare å stole på Yr og komme seg ut. Kortere enn til Vingsand, så ikke så slitsomt nå som dagene begynner å bli kortere. Første buldern vi prøvde var utrolig morsom, fortsatt et prosjekt, men sikkert ikke mye lenger. Begynte på noen slopere, et par rett på flytt, før man måtte sette på høyre fot på en sloper og venstre fot på et miniatyr fottak som man i neste flytt måtte legge all vekta på og launche for en positiv skulder milevis avgårde. Buldern er bratt og forunderlig. Flyttene etter skuldern er også skikkelig morsomme. Veldig vått i toppen i dag så ingen uttopping. Og ingen bilder av den buldern siden vi måtte spotte hverandre. Neste bulderet (på bildene) er også ugått. Litt annen karakter, slappe åpne tak, slapp hel og lange tunge flytt på slopere. Ingen suksess i form av uttopping, men utrolig fin stemning i skogen med flotte flytt, eplekake og kaffe. Nå...en uke til Font. Haha! Men, jeg gleder meg like mye til å komme tilbake til alle disse steinene her!
Monday, October 4, 2010
Harbak
Subscribe to:
Posts (Atom)