Thursday, December 31, 2009

Godt nytt år!

Hallo godtfolk.

I dag er det nyttårsaften! Her har vi frisk bris, fralandsvind, nærmere 30 grader og sol fra lettskya himmel. Vi sitter og nyter en hyggelig frokost blant bananpalmer og grønne papegøyer. I dag er planen å dra til Playa Maderas for en skikkelig rumble i bølgene, får så å gjøre seg klar til familiemiddag med Kirstis nicaraguanske venner. Klokka tolv skal en dukke i menneskestørrelse (som representerer 2009) brennes, slik brenner man det gamle året og ønsker det nye velkommen. Mor og bror drar til flyplassen klokka to i natt og rekker akkurat og ønske det nye året velkommen før de må dra.

Nå har vi altså karret oss til Nicaragua, nærmere bestemt San Juan del Sur. Landsbyen er en fin blanding av smått oppkommende turisme, nicaraguanske ferierende og fiskelandsby. Vi menger oss med den ypperste av den ypperste fiffen i nicaragua, spiser ved de rikes bord og blir tatt med til de private strendene deres....Vi har fått surfa en del (endelig uten våtdrakter siden vannet har omkring 29 grader), og Kirsti hatt sin surfeleksjon (bilder følger). Vi hadde en fantastisk dag i egen minibuss (og guide) der vi kjørte til nicaraguasjøen, tok båt til Omitepe (en øy med to vulkaner) og tilbragte hele dagen der. Fantastiske strender, jungle-bush-walk (med slange) og fantastisk mat. Jeg og Kenneth har en uke igjen hvor vi håper å få surfa mest mulig, kanskje besøke Granada en tur og ellers bare slappe heeeelt av. Dagene føles som om de flyr avgårde, men energien og den gode helsa er tilbake, og det er ubeskrivelig deilig. Klok av skade fra cubaoppholdet, så holder jeg meg nå unna de store dosene med ris og bønner, og på den måten håper jeg å ikke se ut som en karbo-ballong når jeg kommer hjem igjen. Den sjette januar drar vi til San Jose og den niende flyr Kenneth tilbake til Norge og jeg til Cuba.


I går var vi på turens første konsert! I god Reggaestil danset vi mininyttårsaften velkommen. Herlig konsert der king tubby, bob marley og nicaraguanske folketoner møtte hverandre. Våre tanker gikk til alle våre reggaeelskende venner. Neste gang må dere bli med!

Mer tekst og bilder følger når Benjamin får fiksa dataen min!

Ha en riktig god nyttårsfeiring alle sammen!

Thursday, December 24, 2009

24.desember

God jul alle sammen! Vi befinner oss i San Jose, hovedstaden i Costa Rica. Etter aa ha fortaert "beef rap" paa flyet fra new york har vi begge liggi horisontalt et par dogn naa, billibg tarmskyll med andre ord. Mor og bror skulle ha ankommet nicaragua i gaar tror jeg, men snoe og tyvaer i london kompliserte det hele. Naa er de i Housten, paa vei hit til costa rica...(?) Hvordan det hele skjedde vet jeg ikke. I morgen tidlig er planen aa dra tidlig til san juan del sur der vaare rike nicaraguanske venner venter paa oss med omtanke og velvaere...haaper bare mor og bror faar bagasjen sin som har blitt borte paa veien fra london til housten...Complicado! San Jose ligger nydelig til paa 1100 meter med svaere vulkaner paa alle kanter. Det er i overkant av tjue grader og deilig frisk luft. Ikke heseblesende mye julestemning her, men tenker litt paa dere som feirer jul der hjemme og haaper dere skaaler for oss som befinner oss langt langt borte. Til forskjell fra cuba saa faar man tak i saa aa si alt her, masse butikker med billige produkter. De amerikanske kjedene ligger paa rekke og rad, macdonalds, burger king, macdonalds, burger king, osv. Costa Rica har visstnok lagt ned militaeret sitt og satser heller paa forsvar fra de mange USAske militaerbasene i landet. Lurer paa om det er en sammenheng mellom alle kjedene og alle basene?

I mens vaare saare mager heles venter vi paa mor og bror, og synger julen inn med den svaert saa omsorgsfulle homsen federico som driver hostellet vi bor paa.

God jul til alle dere der hjemme i stua! Naa er det snart natta for dere og all maten og pakkene er fortaert. Haaper dere har koset dere! Store klemmer fra marianne

Wednesday, December 16, 2009

I Verket


Ja, så var e jul igjen da! Kalklunger, tjelmelandveggen og øl på klatreverket. Det er så koselig, samme gamle gjengen. Som bare blir bedre med åra - både på øl og og flytt. Bicepscurl er i vinden (bortsett fra hos Memeth da, som fokuserer mer på fotarbeidet). Alle er litt sånn forventningsfulle, virker som de er på vei noe sted...Hueco, Nice, Spania, Lesja, på hytta, ja det er mye rare steder folk velger å tilbringe jula, for min egen del går turen sørover. Om få dager dumper vi ned i tredve graders deilig, helbredende varme. Mmmmm, det skal bli godt for slitne kropper og sjeler. Tre uker med vann i øra og sand i nesa. Turen går først til san jose i costa rica, så videre til san juan del sur i Nicaragua der vi skal møte opp med bror og mor i en uke. Etter det må vi vurdere om vi skal teste ut turistgettoen i Costa Rica eller ensom-bølge-rytter-varianten i Nicaragua. A luego a todos! Og ha en riktig god juuuuuul og et sprakende godt nytt år!

Tuesday, December 8, 2009

Å så var tiden kommet for å mimre litt...






Vi befinner oss i det herrens år 2005. Turen understreker lo mejor and the very best innen retrobuldrestil. Det absoluttet fokus lå definitivt på at bilen skulle holde turen, den hadde allerede klart turen fra det høye nord i vårt langstrakte land og nå venta andre etappe: oslo-fontainebleau-cresciano-chamonix-fontainebleau-oslo. Alt lå til rette for the ultimat retrobuldretur. For første gang skulle vi kjøre med egen bil ut i verden. Ut på DAS AUTOBAHN! Ville bilen holde? Den hadde ennå ikke vært over 80km/t (den har jo bare fire gir). Da vi ankom Font var det varmt. Vi møtte på en annen gladgjeng med nordmenn, nemlig samuelsen, DJ Calva, Stian fra Ona & co. De hadde vært i Magic...og kunne fortelle om fantastiske forhold. Det var noe, ja...magisk over det hele...og vi ble frista av dette nye, men snøen var kommet og veiene stengt. Sveits var noe nytt. En del hadde vært i Cresciano og skrytt det opp i skyene. Men i Font hadde vi vært mange ganger før. Fontainebleau - en garantert suksess...croissanter, eclair med kaffesmak (ble en ny suksess), müslibrød, fotarbeid, hard klemming av stein, innimellom en tur på bassenget i byen med de strenge resepsjonistene. Etter noen uker i Font satte vi turen mot Cresciano i Sveits. En episk kjøretur endte i triste, fuktige og dypt katolske dager i landsbyen nedenfor feltet. Etter tre dager med forgjeves leting etter linjer, vakre linjer, linjer til å bli forført og beruset av, dro vi derifra. Vi hadde ikke hørt om Brione, vi hadde hørt om Magic, men det var snødd ned. Det hele var litt trist i Cresciano der vi campet ved siden av en gjennvinningsstasjon for glass og metall. Chamonix! Krystallklart og vakkert. Skjønn natur og herlig forbrukerisme i herlig forening. Fantastisk og campe midt i chamonixsentrum, nærmeste steinovnsbakeri tjue meter unna hver morgen, verdens beste utsikt og verden beste retrobuldring. Hvorfor dro vi aldri opp på de høye toppene og klatret de vakre granittveggene??? Veit ikke. Buldring var tingen. Buldring og ferske bakevarer. Og å være på tur. Vi hang nede i skogen på forholdsvis grov, litt fuktig, og definitivt gjennomchippa stein. Og vi storkoste oss i god retrostil. Prøvde oss på litt franske gloser, shoppa fancy tøy i de mange butikkene, nye klatresko, en kile...sånn gikk dagene til vi en dag våknet og følte oss klare for en ny tur til Font. Det var jo tross alt Font som gjaldt syntes vi. Kenneth mente dessuten at jeg burde slutte å spise så mye ferske bakevarer og heller gå over på müsli en stund. Nuvel nuvel. Tilbake til Font gikk vi i god retrostil inn for å bare klatre på steder vi ikke hadde vært før. Noe som innebar en god del leting og kjøring rundt omkring for i det hele tatt å finne områdene. Morro var det lell! Etter atter noen uker var det greit å sette seg i bilen og legge på veien hjem igjen. Jeg lengter tilbake....åhhh som jeg lengter tilbake.

Monday, December 7, 2009

7 horas



7 horas...
Corriendo por la ciudad
7 horas...
Mis piernas no dan a mas
7 horas...
Empiezo a estar del revés
7 horas...
Te voy a volver a ver

Y no se hace cuanto tiempo
Persigo este momento
Pensando suave y lento
En cada movimiento

Se mezcla la nostalgia
Con la sangre que baja
Y sube toda junta para inundar mis ganas
No consigo actuar
Me bloqueo al pensar
Los nervios me aprisionan
Ya no puedo más
Se acaba la reserva
Me quedo sin paciencia
Cada minuto se hace un mundo
Y todavia quedan

7 horas...
- Bebe